Kråkstad: En bygdebok

Kråkstad: En bygdebok er ei bygdebok for Kråkstad kommune, som da boka ble skrevet, omfatta hele den seinere Ski kommune (1964-2020). Den består av to bind skrevet av Martin Østlid. Bind I, utgitt 1930, er ei bygdesoga som tar for seg forskjellige sider ved området, mens bind II fra 1934 er gårdshistorie med en del slektsopplysninger. Bind I har også bidrag fra konservator P.A. Øyen, konservator A. Nummedal og lektor Kristian August Nøkleby, samt at Ole Haug lagde registeret.

I forordet til bind I forteller både Østlid, hans medarbeider Ole Haug og tidligere ordfører C.A. Retvedt om prosessen som førte fram til utgivelsen. Inspirasjonen var de mange bøkene som kom ut i 1914 i forbindelse med hundreårsjubileet for Grunnloven av 1814. Det kom ikke noen slik bok i Kråkstad, men i 1919 tok ordfører Retvedt opp bygdebokspørsmålet i herredsstyret. På samme tid var det en del lokalhistorisk aktivitet i Kråkstad. Gårdbruker Thorleif Johannson holdt foredrag i ungdomdsforeninga om gårdsnavn, og Lorens Berg ble invitert til herredsstyret for å holde foredrag.

Lorens Berg var førstekandidat til å skrive boka, men han var da opptatt med sine bygdebøker fra Vestfold. Østlid var student i 1919, og henvendte seg til Retvedt og tilbød seg å skrive boka. Han hadde forøvrig blitt lektor innen første bind kom ut. Det ble nedsatt en bygdebokkomité - på tittelbladene står det faktisk «Utgitt av en komite» - bestående av ordfører Retvedt, lensmann Thorstein Kolbjørnsen, den senere ordfører Ivar Haug, kirkesanger Osvar Nordby, gårdbruker Thorleif Johannson og advokat O.J. Bjørnstad. Lensmann Kolbjørnsen gikk bort i 1928, mens resten av komiteen satt fram til utgivelsen. Forfatteren skrev i forordet at han fikk frie hender, og samtidig all den hjelp han trengte fra komiteen.

Kråkstad Sparebank bevilga i 1923 kr 10 000 til prosjektet, og det kom også mange private bidrag. Totalkostnaden ble vurdert til omkring kr 20 000 ved oppstart i 1919.

Kilder