lokalhistoriewiki.no

Kversøyna (øy i Gulen)

Kversøyna, også kalt Kversøy, er ei øy i Gulen kommune. Den ligger på sørsiden av innløpet til Sognefjorden, nordvest for Grima og Byrknesøyna. Høyeste punkt på øya er 34 meter over havet. Fastboende, og andre med tiknytning til øya, kaller den oftest for Kversøy. En del vil hevde at Kversøy er det riktige navnet.

Kversøyna sett nordover i Nordre Grimesundet mellom Kversøyna og Grima. Grima kai (øst) og Kversøyna kai (vest) er synlige omtrent midt i bildet.
Foto: Nasjonalbiblioteket/Widerøe Flyveselskap, 1967

Kversøyna er del av en samling større og mindre øyer. De nærmeste bebygde øyene er Koksøyna, Kalvøyna, Blomholmen, Skjåøyna, Stueholmen, Børholmen, Store Havrøyna, Einebærholm, Grima og Byrknesøy. Det finnes ingen veiforbindelse til øya. Transport til øya foregår med båt. Oftest er Grima kai på Grima utfartstedet og Kversøyna kai det vanligste ankomststedet.

Øya har i hvert fall vært bebodd siden 1500-tallet. På 15- og 16-hundretallet var det kun et gårdsbruk på øya. En kort tid rundt 1650 var dette bruket delt i tre, men for det meste var det to aktive gårdsbruk på øya frem til 1880. Ivar Kleive (1996) skriver i boka Gulen i gammal og ny tid: gards og ættesoga:

Matrikkelen 1723 fortel at det då var 2 brukarar på Kversøy, og ingen husmenn. Gjertrud de Fine åtte alt. Garden låg 6 mil frå Bergen og hadde korkje fiske, skog eller seter, men ei flaumkvern. Garden var tungbrukt. Utsådd. 2 1/2 t. havre. Avling 9 t. Buskap: 10 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer. "Lever af Qvæg, Afling og haandsnøre fiske".

Det er tydelig at det var krevende å overleve på Kversøy. I boka til Kleive (1996) refereres det stadig til at innbyggerne på øya levde under fattige kår og at øya for det meste hadde karrig jord. Kversøy var et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Likevel har ulike familier valgt å klore seg fast på øya i nærmere 500 år og frem til i dag. Så sent som på 1920-tallet fortelles det at det var familier på øya som måtte bytte på hvilke barn de sendte til kirken på søndagene da de ikke hadde råd til sko til alle sammen. En av dem har fortalt at de i tillegg måtte vente med å ta på skoene til de var like utenfor kirken. Sko var dyrt og måtte lages for hånd. Ikke nok med at mange var fattige, men eiendommene de bodde på var gjerne eid av andre. Gjertrud de Fine, som nevnes i sitatet over, og som eide alt land på Kversøy i 1723, var en representant for hanseatiske familier i Bergen som eide mye land. I dette tilfellet fikk de inntekter fra knapt bærekraftige gårdsbruk på øya. Det var nesten umulige liv for de som bodde der. De som ble født og vokste opp på Kversøyna måtte gjerne flytte derfra så snart de ble gamle nok. Det var begrenset med plass.

Dette er et bilde av skolehuset på Jakta på Grima. Barna på Kversøy gikk på skolen der. Skolehuset er det lille hvite huset med tre like vinduer i front (oppe til venstre i bildet). Det store hvite huset i forgrunnen ligger på Kalneset. Det befinner seg helt nord og øst på Kversøyna. Det er et lite sund mellom Kalneset og skolehuset på Grima. Bildet er tatt av Kari Kversøy Madsen i 2024.

I følge folketellingen for 1801 bodde det 19 innbyggere på det som da het Qversøen. Ved folketellingen i 1900 hadde øya fire bruk. Øya benevnes på denne tiden både under navnet Kversø og Kværsø. Øya hadde da 25 innbyggere. Magnar Fedøy, som selv vokste opp på Kversøy, forteller at det i perioden fra tidlig på 1950-tallet til begynnelsen av 1960-tallet var syv hus med til sammen cirka tretti personer som bodde på øya. På denne tiden måtte øyas barn gå på skole på Grima (se bilde). Det lille skolehuset lå på det som kalles Jakta på Grima. Barna måtte en liten tur med båt for å komme seg på skolen. I dag (2024) er det en fastboende igjen på Kversøyna. Øya har aldri hatt biler. På tross av, eller kanskje på grunn av fraværet av biler i oppveksten valgte Konrad Kversøy, som ble født på øya i 1913, å drive bilforretning på Espeland utenfor Bergen det meste av sitt voksne liv.

Kversøyna fikk telefonforbindelse i 1951 og strøm i 1954. Øya har bebyggelse som for det meste har tradisjonell vestlandsarkitektur, men som en kuriositet, så kan det nevnes at øya allerede på 1920-tallet hadde boliger med funkisarkitektur og pyramidetak. Dagligvarebutikken på Byrknes hadde en periode en filial på øya, men utover dette har det ikke vært forretninger på Kversøyna.

Fra media er Kversøyna mest kjent for forliset til sildesnurperen "Lindøy" fra Austevoll. Den 10. februar 1946 forliste "Lindøy" like vest for Kversøy. Alle 20 ombord omkom og kun fire av mannskapet ble funnet i ettertid.

Galleri

  • Flyfoto fra Kversøyna, 1961. Foto: Nasjonalbiblioteket/Widerøes Flyveselskap.

  • Flyfoto fra Kversøyna, 1961. Foto: Nasjonalbiblioteket/Widerøes Flyveselskap.

  • Flyfoto fra Kversøyna, 1961. Nasjonalbiblioteket/Widerøes Flyveselskap.

  • Flyfoto fra Kversøyna, 1961. Nasjonalbiblioteket/Widerøes Flyveselskap.

  • Flyfoto fra Kversøyna, 1961. Nasjonalbiblioteket/Widerøes Flyveselskap.

  • Flyfoto fra Kversøyna, 1961. Nasjonalbiblioteket/Widerøes Flyveselskap.

  • Flyfoto fra Kversøyna, 1961. Nasjonalbiblioteket/Widerøes Flyveselskap.

  • Flyfoto fra Kversøyna, 1961. Nasjonalbiblioteket/Widerøes Flyveselskap.

  • Flyfoto fra Kversøyna, 1961. Nasjonalbiblioteket/Widerøes Flyveselskap.

Kilder

Koordinater: 60.92525° N 4.80276° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kversøyna_(øy_i_Gulen)&oldid=2470663»