Leif Eriksson-ferden

Leif Eriksson-ferden var den ene av Gerhard Folgerøs havferder.

Mål

Gerhard Folgerø ønsket å påvise at vikinger hadde hatt tekniske forutsetninger for å nå Amerika. For å få til dette, ble det ansett som nødvendig å gjennomføre en slik ferd med et skip som var tilnærmet likt skipene som vikinger brukte.

Skip

Gerhard Folgerø lot skipet Leif Eriksson bygges ved båtbygger Johan Pettersen i Hemnes. Skipet ble laget etter en tegning angivelig fra 1100-tallet, og hensikten var at skipet skulle være en autentisk kopi av fartøyet som Leif Eriksson brukte da han rundt 997 oppdaget Amerika. Likevel ble skipet kraftig preget av nyere nordlandsk båtbyggeskikk. Det ble «nuvel mest ranværing og mindre viking», som en arbeider ved båtbyggeriet uttrykte det.

Kaptein og mannskap

• Gerhard Folgerø, kaptein
• Kristian Tønder Andersen (han Krestjan i Lavollen)
  

Listen er ufullstendig.

Reiserute

Skipet ble ferdigstilt og sjøsatt i 1926. Deretter seilte skipet nedover til Bergen, hvor ferden skulle begynne. Skipet forlot den 23. mai 1926 Bergen og satte kursen mot Amerika. På ferden over nordlige Atlanterhavet stanset skipet på Shetland, Færøyene, Island og Grønland. Skipet måtte trosse urolig hav og til dels høye bølger, og ved Grønland ble skipet nesten sittende fast i isen.

Skipet ankom den 20. juli til St. Johns i Newfoundland, og derfra drog skipet videre til Boston i Massachusetts, som det ankom til i august. Skipet overvintret visst der, for den 23. juni i det påfølgende året ankom skipet endelig til Duluth i Minnesota.

Litteratur

• Folgerø, Gerhard (1943): På Vikingferd med «Roald Amundsen.» Oslo, Kamban forlag.
• Avisutklipp. Ukjent avis og årstall.