Leirgryter

Leirgryter (tamilsk: மண்பானை), også kalt manpaanai (tamilsk மண்பானை) er lagd av bearbeidet leire formet ved hjelp av et hjul og hendene. Leirgrytene er en viktig del av den tamilske kulturarven. Deres historiske og kulturelle betydninger strekker seg tilbake til arkeologisk tid.

Historisk og Arkeologisk Betydning

Leirgryter her vært en del av den menneskehetens historie i mange tusen år. Arkeologiske funn i India har arkeologene avdekket leirkrukker og deres ødelagede skår, som gir oss noen innsikt i antikkens tamilske samfunn. Spesielt utgravingene ved keeladi (keezhadi) (கீழடி) utgraving har vist at tamilske folk har brukt leirkrukker for å oppbevare mat, vann og samt for matlaging. Disse funnene bekrefter at leirkrukker var en integrert del av det hverdagslige livet til alle de gamle tamilene.

Keeladi (கீழடி) -utgravninger

I India har utgravinger ved keeladi avdekket flere bevis på Vaigai karai (வைகை கரை நாகரீகம்) sivilisasjonen, som går hele veien tilbake til 2200 år siden. Keeladi en historisk landsby i et distrikt som heter Sivagangai (சிவகங்கை). Den ligger på sør av Vaigai elven som er omtrent 20 kilometer fra Madurai (மதுரை). Dette er den største utbegravingen i hele Tamil Nadu, og funnene av leirkrukker har bevist at Tamiler levde i antikken og brukte leirkar.

Bruk og fordeler

Leirgryter ble i en ganske stor grad brukt til matlaging på komfyrer, oppbevaringen av mat og vann som drikke spesielt i varme klimaer. Gryten har en unik evne til å tåle varmen og mat tilberedt i leirgryter har en spesiell smak som er vanskelig å lage i andre materialer. Mange restauranter i Eelam og India serverer fortsatt retter tilberedt i leiregryter, noe som fremheves ulike og unike smak og kulturell betydning.

Vann som er oppbevart i leirkrukker oppleves noen ganger som å være rikere og mer smakfullt enn kjøleskapsvann. Bruken av leirkrukker er fortsatt utbredt blant tamilene spesielt i Eelam og men også rundt hele jorda.

Variasjon og tradisjon

Leirgryter kommer i ulike størrelser og former, avhengig av deres tiltenkte bruk. De vanligste leirgryter kommer i mange forskjellige størrelser og former men det er avhengig av den tiltenktes bruk. De vanligste størrelsene kan veie 1 til 4 kg. Formene varierer etter behovene. Ved spesielle anledninger som Thaipongal, Thaithirunaal og Pudumanipuguvizla, er det helt vanlig å bruke nye leirgryter. Thai pongal er veldig viktig for pottemakerne fordi det er da det er høysesong for salg av leirgryter. Tamiler feirer pongal i husene sine, det er en tradisjon som fortsatt er sterk både i Eelam, India og i utlandet.

Produksjonsprosess

Leire til leirgryter lages ved å blande klissete jord med vann. Pottemakerne former en deretter leiren ved hjelp av hendene og hjul for å gi pottemakerens ønskede form. De ferdig lagde pottene får en skinnende tekstur på utsiden. Etter at den har blitt tørr i sollys eller på et varmt sted, blir de stablet i store ovner og oppvarmet, noe som gjør at de blir sterkere om mye mer holdbare.

Moderne utfordringer

Innføringen av aluminiums gryter har på høy grad redusert bruk av leirgryter. Aluminium varmes opp raskere og avkjøles raskere, dette gjør dem mer praktiske for moderne husholdning. Likevel har leirgryter fordelen med at de holder på varmen lengere, og mange mener at maten smaker bedre når den blir tilberedt i leirgrytene. Produksjonen av leirgrytene fortsetter som en viktig og stor del for alle tamilene.

Leirgryter er mer enn bare et kjøkkenredskap, det er et symbol på den tamilske tradisjonen og kulturen. Til tross for moderne utfordringer, fortsetter bruken av leirgryter videre som en viktig del av den tamilske kulturarven. Deres historiske betydning, ulike fordeler og tradisjonelle bruksmåter gjør dem til en verdifull del av både fortid og nåtid. Gjennom å opprettholde bruken av leirgryter, bevarer tamilene en viktig del av sin identitet og sin kulturarv.

Kilder og litteratur

Denne artikkelen trenger kjelder.