Leksikon:Bankefelt

Bankefelt, n., en rekke tynne, sammenlenkede trestenger som hang ned gjennom gruvesjakten og øverst var forbundet med en hammer som kunne slå mot en jernplate. Ved å trekke i bankefeltet kunne tønneknektene, som arbeidet med å fylle malmtønnene nede i gruva, gi signal om at en tønne var full og klar til å heises opp. Likeså kunne en med bankefelt ved hjelp av avtalte signaler få gitt beskjed fra gruva til «dagen» om andre ting, for eksempel uhell. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.