Leksikon:Behøvling

Behøvling, svennedåp, seremoni blant laugsorganiserte snekkere, brukt når en læregutt hadde stått læretiden ut og skulle få status som svenn. Behøvling ble forbudt av myndighetene i 1682, men forbudet måtte oppheves igjen på grunn av den sterke motstanden fra snekkernes side; behøvling hørte med til håndverks skikk og bruk i flere land, og en «ubehøvlet» svenn kunne ikke vandre på faget fordi han ville bli avvist hvor han enn kom; samtidig ville fremmede, behøvlede svenner sky et sted der behøvling var forbudt. Behøvling var derfor også offisielt tillatt like til 1839. (Jamfør laugsvesen.) Konkret besto behøvling blant annet i at den vordende svenn ble betraktet som et rå­emne som det for eksempel skulle lages en søyle av; han ble da lagt på en høvelbenk og behandlet med forskjellige verktøy av tre. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.