Leksikon:Byregnskap

Byregnskap med opplysninger om byens inntekter og utgifter, hvilke tjenestemenn som ble lønnet over byens kasse, om byens eiendommer, hva som gikk med til bygging og vedlikehold av off. bygninger, havneanlegg, gater, veier med mer samt skattemanntall foreligger i sammenhengende rekker fra 1600-tallet. Gjenparten av byregnskap finnes i magistratsarkivene, de reviderte originalene i rentekammerarkivet i Riksarkivet.

Fra slutten av 1500-tallet ble det opprettet en kommunal kemnerstilling som skulle føre byregnskap. Tidligere var det byfogden (s.d.) som hadde hatt ansvaret for all oppebørselen i byene, den statlige så vel som den kommunale, og som dermed også hadde vært regnskapspliktig – i det minste i prinsippet – både overfor byrådet og lensherren. Byfogden skulle fortsette å føre regnskap for statens uvisse inntekter i byene også etter 1660, selv om deler av dette ansvaret alt før den tid var blitt delt med nye embetsetater, først og fremst tollvesenet. De eldste kjente byfogdregnskaper over sikt og sakefall stammer fra første halvdel av 1600-tallet.

Kemnerregnskapene skulle godkjennes av byrådet. Forordning av 7. april 1619 bestemte at byregnskap hvert år skulle revideres av kemneren (-ne), lensherren, to rådmenn og noen av byens beste borgere. I 1600-årene ble det vanlig praksis at byregnskap med skattemanntall skulle godkjennes av kemner, rodemestre og de eligerte menn før det ble sendt til endelig revisjon i rentekammeret. (Jamfør skattefogd, magistrat, eligerte menn og kemner.) S.I.

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.