Leksikon:Godslen

Godslen. Etter reformasjonen ble flere kirkelige gods opprettholdt som egne godssamlinger, som i form av len ble brukt til å underholde kongens menn. Godslen var altså primært formueskom­plekser og ikke administrative enheter. Hovedtyngden av godslenene besto av tidligere klostergods som ble omdannet til klosterlen (se dette). (Denne prosessen begynte for klostrenes del allerede i 1520-årene, både i Danmark og i Norge.) I tillegg kom de kongelig kapellenes eiendommer, Apostelkirkens gods (Bergens prosti) og Mariakirkens prosti (Oslo), som etter reformasjonen fortsatt ble brukt til underhold for den norske kansleren. Av verdslige godssamlinger som utgjorde egne len, kjennes i denne perioden bare Giske. Godslenene besto av spredte eiendommer, ofte med dårlig geografisk sammenheng. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.