Leksikon:Karjol
Karjol, m. (avledet av latin carrus, firehjult vogn), tohjult staskjøretøy, tatt i bruk i deler av Norge (særlig i byene) på 1700-tallet. Karjoler hadde store hjul og ett sete, men oftest plass til én eller to personer på kuskesetet, tverrfjøler eller reisekiste bak setet. Karjoler ble kjørt med én hest. (N. Jarmann: «Hestekjøretøyer», By og Bygd XIII s. 75–136.) H.W.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |