Leksikon:Krake

Krake, m.

I. Helst en avhogd og delvis kvistet furutopp der de sterkeste greinene sto igjen. Krake ble brukt til å tørke høy eller korn på. I Finnmark er krake en plattform av tre, gjerne 1½–2 m over bakken, brukt til oppbevaring av høy (eller torv). Krake, verb, henge høy eller korn på krake. I kildene også skrevet «kroge» og lignende.

II. Fiske-krake, hav-krake, stort sjøuhyre, også kalt horv eller havgufa, med lange klør og vinger, som det ofte kan stå en mengde fisk oppå. (Nord-Norge.) K.F./H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.