Leksikon:Landkommissariat

Landkommissariat (eller generalkommissariat). Krigene med Sverige på 1600-tallet gjorde det i perioder nødvendig å overføre sentral styringsmakt til norsk jord, ikke minst på det militære og finansielle området. Allerede i 1639 var det blitt opprettet en landkiste, kasse for det militære finansstellet, på Akershus, men det var i Hannibal Sehesteds stattholdertid (1642–51) at denne utviklet seg til et sentralkontor for norsk finansforvaltning. (I den samme perioden ble det opprettet landkister i de danske landskaper, noe som medførte en tilsvarende desentralisering av den danske finansforvaltningen, og som igjen var et resultat av indre politisk strid.)

I 1643 utnevnte Sehested en generalkommissær som skulle forestå det militære regnskaps­vesen og syte for forsyningene. Generalkom­mis­særen var bare ansvarlig overfor stattholderen. Tre år senere ble det opprettet et kollegialt generalkommissariat under ledelse av tre generalkommissærer og med en større stab av kontorperso­nale. Også dette kommissariatet sto direkte ansvarlig overfor stattholderen. Kom­missærene ble også kalt zahlkommissærer. Fra 1647 skulle alle norske inntekter innbetales til landkisten på Akershus; generalkommissariatets kompetanse ble dermed utvidet til også å omfatte den sivile ­finansforvaltning. I virkeligheten ble generalkommissariatet et slags norsk rentekammer. I 1650 ble det imidlertid underlagt revisjon fra rentekammeret i København, og med Hannibal Sehesteds fall i 1651 ble det norske generalkommis­sariatet avskaffet.

Under krigstilstanden mellom Danmark-Norge og Sverige 1657–1660 ble det på nytt opprettet et landkommissariat i Norge, men denne gangen ikke i form av ett sentralt generalkommissariat, men som to landsdelskommissariater; ett for det nordafjels­ke Norge (s.d.) med to generalkommissærer og ett for det sønnafjelske (s.d.) med en generalkommissær og en kommissær. Begge kommissariatene ble oppløst etter krigens slutt i 1660.

I stedet fosøkte man å bygge opp en permanent sentral norsk finansforvaltning, direkte underordnet rentekammeret i København og atskilt fra den øvrige sivile lokalforvaltning i Norge (jf. amtmann). I 1661 ble det opprettet et felles kassa- og oppebørselskontor i Kristiania under ledelse av to landkommissærer. Dette landkommissariatet kom imidlertid aldri til å fungere for hele landet. En tid virket det som et kassakontor for Akershus stift. Dette landkommissariatet ble avskaffet allerede i 1665, og det ble opprettet nye kassa- og oppebørselskontorer for de enkelte stiftene, direkte underlagt sentralstyresmaktene i København (se stiftamtstue).

Fra 1674–1677 ble generalkommissariatet gjenopprettet i Norge i forbindelse med krigen mot Sverige. Denne gangen var det ett kommissariat for hele landet, men for at dette ikke skulle medføre for stor maktøkning hos stattholderen, som i Hannibal Sehesteds tid, ble generalkommissariatet underlagt et firemanns krigsråd.

I 1680 ble det på nytt utnevnt to landkommissærer i Norge. Disse, som sto direkte under rentekammeret, skulle føre tilsyn med oppebørsels­betjentene, særlig tollerne og stiftamt(stue)-­skriverne. Institusjonen fikk imidlertid liten ­betydning og ble opphevet alt i 1693. (Det var i den samme tiden fem tilsvarende landkommis­særer i Danmark.)

Med opprettelsen av Den norske Zahlkasse i 1714 ble Norge i regnskapsmesig forstand en ­permanent enhet. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.