Leksikon:Matros

Matros (nederlandsk), menig sjømann som har kjennskap til forefallende praktisk arbeid som vedlikehold og betjening av takkelag, seilsying, styring, lodning, seiling og roing. Matros betegnes etter erfaring og fartstid i utenriksfart. Helbefaren matros var fullt utdannet med fartstid på 36 mnd. En halvbefaren matros, også kalt lettmatros, hadde fartstid på 12 mnd., mens sjøvant eller (j)ungmann bare hadde 1 til 2 reiser bak seg. For å utdannes til matros tjenestegjorde man først som skipsdreng. I marinen fikk vernepliktige sjøfolk lønn etter hvor befarne de var; helbefaren, halvbefaren og sjøvant (Forordn. 8. juni 1705, 1. febr. 1770). M.R.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.