Leksikon:Redegift

Redegift (norrønt reiðugipt, f.), årlig ytelse til presten i en del kirkesogn som ikke ga prestetiende. Redegift ble på Marker betalt med mel (mel-rede), smør (smør-rede) og korn. Dette samsvarer i prinsippet med den eldre kristenretten for Borgartingslag (NglL I s. 346), der det heter at bøndene skal gi presten et visst kvantum mel, smør og korn, det siste kalt Olavs-sæd (s.d.). På Marker ble redegift betalt etter samme prinsipp ennå i 1600-årene. Redegift er også kalt prestereide. (A. Steinnes: Gl. skatteskipnad I s. 66 f.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.