Leksikon:Skjenk

Skjenk.

I. Det samme som kjennelse (se dette).

II. Skjenk eller foræring var på 1600–1700-tallet en gave som samene ga embetsmenn og kjøpmenn for å vinne gehør og få god behandling, eventuelt også en gjengave. Omfanget ser ut til å ha vært nokså fastlagt, spesielt overfor øvrigheten. Av fjellsamebyene fikk fogden når han oppsøke dem på 1600-tallet skjenk på to par komager, et fletteskinn samt et pengebeløp (hoffmannsskjenk). Når sjøsamene i Varanger leverte skattefisk, ga de i fellesskap fogden et større kvantum skatteskjenk mot gjengave i øl og kavring. Byskjenk var et kvantum fisk samene brakte fogden om sommeren, likeså mot gjengave. Jamfør spisning. H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.