Leksikon:Skylddeling

Skylddeling. Dersom en matrikkelgård i eldre tid skulle deles i flere bruk, var fordelingen av gårdens skyld på brukene en privatsak, som det sjelden finnes tinglyste dokumenter om. Først ved forordning 18/12 1764 ble det bestemt at et frasolgt grunnstykke skulle overta en forholdsmessig del av skylda til den gården eller gårdparten det var skilt ut fra. Dette skulle skje etter offentlig grenseoppgang og verditaksering, ledet av sorenskriveren. Slik skylddeling ble deretter ofte praktisert av proprietærer, men sjelden ellers. En forordning 8/12 1813 førte til at utskilling av nye selvstendige bruk gjerne skjedde ved offentlig skylddeling, men overføring av rene markstykker ble i regelen ikke registrert før etter loven om delings- og skyldsettingsforretninger av 1845. Den forenklet skylddelingforretningen ved å overlate den til 4 skjønnsmenn, som senere skulle anerkjenne den på tinget. Offentlige skylddelingsforretninger er innført dels i tingbøker eller ekstrarettsprotokoller, dels i pantebøkene. Jamfør skyldsetting. K.J.

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.