Leksikon:Skyldsetting

Skyldsetting (ny skyldlegging), fastsettelse av skylda på en gård for betaling av landskyld og bygselavgifter, og (fra 1600-tallet) som basis for skatteligning. Nedsettelse av skylda kalles avtak (se dette).

Skyldsetting skjedde ved 6 lagrettemenn (Landsloven VII, 53; C.4. no. lov VI, 51). Soreskriveren kom snart til å lede slike forretninger, og hans medvirkning ble lovfestet i C.5. no. lov (3–12–8). Rydningsmennene skulle ha friår for landskyld og skatt. Før 1630-årene var det 3 år, senere 6.

Fra 1660-årene har det meste av skyldsetting skjedd ved utarbeidelsen av nye matrikler. I 1700-årene ble enkelte tidligere skattefrie gårder skyldsatt (prestegårdene på Østlandet ifølge reskript 1751). En del rydninger i fjern utmark og i allmenning kom til etter hvert, men størstedelen av den ekspansjon som fant sted, resulterte ikke i ny skyldsetting, og ble først tatt hensyn til ved matrikuleringen fra 1818. Etter matrikkelrevisjonene i forrige århundre har skyldsetting forekommet meget sjelden, og har fra 1909 krevd departementets samtykke.

Skyldsettingforretninger er i statsarkivene ført i tingbøker og ekstrarettsprotokoller. En del har dessuten fulgt lens-, amts- og fogderegnskapene som vedlegg, og finnes dermed i Riksarkivet. Jamfør matrikkel og skylddeling. K.J.

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.