Leksikon:Avtak

Avtak

I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og lagrettemenn, før 1830 gjerne i fogdens nærvær, og måtte approberes ved kongelig resolusjon. Avtaksforretninger før 1814 finnes derfor i resolusjonsseriene i Rentekammerarkivet i Riksarkivet.

Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en cirka 2500 permanente og temporære avtak. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, Heimen XV.)

II. (Gno. aftak n. og aftaka f., i nyere tid også aftog) dette er drap, avlivelse. K.J.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.