Leksikon:Teriak

Teriak, m. (latin theriacus, adjektiv, tjenlig mot dyregift), legemiddel kjent allerede i oldtiden, sammensatt av mange forskjellige vegetabilske ingredienser, slangekjøtt og annet, brukt som motgift og som universalmiddel mot smittsomme sykdommer (pest). Også betegnelse på et folkelig legemiddel med enklere sammensetning, særlig til bruk ved magelidelser. Jamfør treak. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med ev. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.