Lendmann

Lendmann er en tittel fra vikingtida og middelalderen, som ble gitt til de som administrerte et område på vegne av kongen, og som fikk jordegods for å verne landefreden. Det var ikke en arvelig tittel, selv om den i noen tilfeller i praksis gikk i arv. Lendmennene ble vanligvis valgt blant bygdearistokratiet. Gjennom 1000- og 1100-tallet ble roller formalisert, og lendmennene utgjorde et tydeligere aristokrati. Særlig Sverre Sigurdsson ser ut til å ha bidratt til å formalisere lendmannsvervet.

I Magnus Lagabøtes Hirdskrå ble de plassert rett under jarlene, som høyeste rangklasse blant kongens håndgangne menn. I 1277 ble tittelen lendmann erstatta med baron, og i 1308 ble tittelen fjerna av Håkon V Magnusson.

Se også

Kilder og litteratur