Lensregnskap

Lensregnskap er bevart fra begynnelsen av 1500-tallet og fram til lenene ble omgjort til amt etter innføringa av enevelde i 1660. De inneholder generelle regnskap over inntekter og utgifter, men også en rekke særregnskap.

De eldste regnskapene som er bevart er fra Bergenhus len (1516–1517) og Akershus len (1528–1529). Det finnes også noen eldre sakefallslister fra slutten av 1400-tallet. De ble primært ført for hovedlenene, og omfatta da også de underliggende smålenene. Utover på 1500-tallet ble flere av smålenene omdefinert til hovedlen og begynte å levere egne regnskap.

I tillegg til de vanlige inntekst- og utgiftsregnskapene finner man slikt som inventarier ved skifte av lensherre. oversikter over ekstraordinære inntekter og varierende inntekter som bøter og tollavgifter, oversikt over bygselsinntektene og over ekstraskattene. Det ble ført årlige skattemanntall som inngikk i regnskapene, og de kan derfor være en viktig kilde til personinformasjon i tida før vi fikk kirkebøker og folketellinger.

I 1660-åra ble lensregnskapene erstatta av stiftamtstueregnskapene.

De fleste av regnskapene fra før 1570 er trykt i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede og Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567. Det bevarte materialet befinner seg i Riksarkivet.

Kilder og litteratur

• Lensregnskap i Norsk historisk leksikon.