Lille provianthus

Lille provianthus er bygning nr. 10 på Akershus festning og ble oppført som proviantmagasin i 1751. Bygningen er også blitt kalt Østre kornmagasin og Nordre straffeanstalt. Den ligger i forlengelse av fengselskirken fra 1866 på det indre festningsområdet. Bygningen har siden 1952 blitt benyttet av Forsvarets høgskole.

Lille provianthus, Fengselskirken til høyre.
Foto: Holger Uwe Schmitt (2023).

Bygningen

Bygningen er oppført i teglstein som er pusset og hvitmalt. Den har bærende teglsteinskonstruksjon, etasjeskiller av trebjelkelag, hovedsakelig toramsvinduer med to glass i rammen, forhøyede gavler og saltak tekket med takstein av tegl.

Fyrhuset har fuget teglsteinsmur, saltak tekket med papp og med forhøyete gavler og avtrappet gesims. Bygningen har treramsvinduer med ett glass i rammen og en høy, åttekantet teglsteinspipe.

Bygningshistorie

Byningen fra 1751 kan sees som et første byggetrinn av dagens bygning. Det var et kornmagasin som ble på bruddsteinsmur og hadde to etasjer med loft og valmtak. Denne bygningen var rundt 48 meter langt og rundt 10 meter bredt.

I 1833/1834 ble denne bygningen ominnredet til arbeidsanstalt for slaveriet på festningen. Slaveriet fikk seks store arbeidsrom fordelt på 1., 2. etasje og på loftet. I 1838 ble loftet omdannet til to arbeidsrom.

 
Kronprinsens kruttårn med litt av søndre tverrfløy av Lille provianthus bak til høyre.

I 1840 ble bygningen påbygget med dagens søndre tverrfløy mot øst, dette var i to etasjer, som hovedsaklig ble benyttet til arbeidsrom. I 1851 ble Maskinhuset senere kalt Fyrhuset, bygget inntil denne søndre tverrfløy, og dette ble utvidet i 1867–1868. Dette var et dampmaskinhus for fengselets verksteder, deriblant steinhuggerverkstededet.

Slaveriet ble avskaffet i 1854 og fengselet Akershus straffanstalt, fra 1900 kalt Akershus landsfengsel overtok bygningen og brukte denne til arbeidsanstalt.

I 1887 ble bygningen forlenget mot nord (fire nordligste vinduene) og fikk ytterligere en etasje.

I 1895 ble bygningen brannsikret og fikk blant annet jerntrapper, og i hovedfløyen ble det innredet 24 åtte- til timannsrom og fire store arbeidsrom.

I 1902/1903 ble nordre tverrfløy mot øst bygget på bygningen, og denne fløyen hadde to timannsrom i hver etasje og 10 celler på loftet.

Dagens bruk

I 1952 ble bygningen ombygget til kontorer og undervisningslokaler for Forsvarets høgskole, som den forrtsatt huser, med høgskolens ledelse, drift- og fagstab, samt med to av skolens enheter Stabsskolen og Institutt for forsvarsstudier.

Utbedringer innenfor dagens bruk kom i 1999 da det ble ombygget til flere kontorer og langfasaden mot vest ble rehabilitert ved at veggen ble hugget fri for puss og ble påført en ren kalkpuss og kalkhvittet.

I 2009 ble bygningen utvendig rehabilitert, pusskader ble utbedret ved at puss ble hugget av på noen vegger og påført ny puss, og ble hvite, som vestveggen ble i 1999. Bygningen hadde til dels store fuktskader gjorde at enkelte rom ikke kunne brukes før etter utbedring. Stein måtte erstattes og veggene fuges. Vinduene ble rehabiliert.

I 2011 ble deler av pussoverflaten på natursteinssokkelen hugget vekk for å hindre fuktoppsug i pussen.

Vern

Bygningen med både eksteriør og interiør er i Verneklasse 1 i Landsverneplan for Forsvaret 2000, og ble forskriftsfredet i henhold til Kulturminneloven 17. desember 2014.

Av Maskinhuset er bare eksteriøret, inklusive pipen, fredet.

Kilder


Koordinater: 59.90779° N 10.73807° Ø