Lykkens prøve (Trondheim)

Lykkens prøve, gnr.9/32, på Lademoen i det gamle Strinda var en parsell under gården Rønningen. Det var en stor eiendom på 60 mål. Hovedbruket lå i nærheten av Frostaveien like sør for Innherredsvegen.

Lykkens prøve ble først kalt Scharffenbergplassen etter oberst Herman Nicolai Scharffenberg som fikk bygselsbrev av landrådinne Rantzow i 1807. Han eide husene og drev stedet.

Lensmann Ole A. Vold fikk skjøte på Annalyst under Lykkens Prøve i 1813. Hans enke Ingeborg Anna satt på eiendommen frem til 1837.

I 1838 kjøpte sogneprest til Strinda, Henrik August Angell, Lykkens prøve. Han opprettet en ny fastskole på gården. Skolen ble i 1841 flyttet til Eliplass. Sogneprest Angell foreslo at Strinda kommune skulle kjøpe Lykkens prøve for å begynne en høyere skole der, men forslaget ble nedstemt.

I 1859 ble Lykkens prøve kjøpt av garvermester Nils Chr. Ebbesen som drev et stort bevertningssted der i noen år. Ved folketellingen i 1865 bodde det 14 personer på gården, som hadde to beboelseshus, Lykkens Prøve og Annalyst. I hovedhuset bodde Arnt Pedersen Fosnæs med kone og fem ugifte barn. Den andre familien var tidligere sogneprest i Grytten i Romsdal, Nils Arnoldus Carlsen og hans familie, hans hustru, fru Anna Margrete, født Hornemann, og deres fem ugifte barn og en tjenestepike fra Romsdal, 27 år gammel.

I 1873 kjøpte brukseier O. Rise eiendommen. Han solgte året etter til et interessentskap som het Throndhjems Byggeselskab som ble stiftet dette året. Brukseieren delte opp eiendommen og utparsellerte og solgte flere eiendommer før han solgte hovedbruket til utbyggerselskapet.

Skole

I 1819 ble gården den første fastskolen i Strinda kommune. Det året hadde visepastor til Strinda, Henrik August Angell, sendt et forslag til Stiftsdireksjonen om at gården burde kjøpes til fast skole. Den hadde to egnede bygninger i to etasjer og omtrent tre mål jord. Det ene huset hadde kjøkken og to rom med ovn i første etasje og to rom uten ovn i andre etasje. Det andre huset hadde kjøkken og ett rom nede og et stort loft ovenpå. Forslaget ble vedtatt. Av kjøpesummen hadde menigheten samlet inn 130 daler. Fastskolen hadde i 1838 130 elever, bare to år senere hadde elevtallet passert 200. I årene 1825 - 1839 ble det også drevet kommunal yrkesskole på Lykkens prøve. Det ble etter hvert uholdbart å greie seg med de to små bygningene, som også var blitt nedslitt etter mange års bruk.

Konstituerende møte i Strinda formannskap ble holdt på Lykkens prøve 8. november 1837.

Kilde:

Per Øverland (red.) Historieglimt fra Lade og Lademoen. Første samling

WikiStrinda