Mandalsvassdraget
Mandalsvassdraget har sine kilder i Nåvatn (628-591 moh.) og i Setesdalsheiene. Fra Nåvatn i vest renner Skjerka til Ørevatnet og hit renner også fra nord Monn og Logna, begge med kilder i Setesdalsheiene, i grensetraktene mellom Valle og Bygland kommuner.
| Mandalsvassdraget | |
|---|---|
| |
| Fra utløpet i Mandal havn. Foto: Philip Gabrielsen (2006).
| |
| Basisopplysninger | |
| Alt. navn: | Mandalselva, Marna, Mandalsåni |
| Lengde: | 140 km |
| Samlet fall: | 1119 m |
| Middelvannføring: | 85 m³/s m³/s |
| Nedslagsfelt: | 2000 km² |
| Kilde: | Den flate heii i Setesdalsheiene |
| Høyde ved kilde | 1119 moh. |
| Utløp: | Mandal |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
| Renner gjennom: | Ørevatnet |
Elveløpet langs Logna er det lengste som har sine øverste kilder på den flate høyden Den flate heii (1119 moh.) i Setesdalsheiene i Valle kommune, og utgjør 140 kilometer til utløpet ved Mandal.
Fra Ørevatnets utløp renner Mandalselva som renner i sørlig retning gjennom Mandalen og munner ut i sjøen i tettstedet Mandal.
Kraftutbygging
Skjerka fra 1932 var den første store utbyggingen i Mandalsvassdraget. De andre ble bygd i årene 1957 til 1985. Det er bygd ut ni kraftstasjoner i vassdraget.
De seks største:
- Logna kraftverk (112 GWh), Åseral, kraft fra Logna
- Smeland kraftverk (138 GW), Åseral, kraft fra Logna
- Skjerka I og II (791 GWh), Åseral, kraft fra Nåvatn
- Håverstad kraftverk (282 GW), Åseral, kraft fra Ørevatnet
- Bjelland kraftverk (353 GWh), Marnardal, Lindesnes, kraft fra Tungesjø
- Laudal kraftverk (146 GWh), Marnardal, Lindesnes, kraft fra Manflåvannet
I tillegg er det tre mindre kraftverk:
- Lognavann kraftverk (0,3 GWh), Åseral
- Veiåni kraftverk (2,2 GWh), Åseral
- Kylland kraftverk (3,8 GWh), Åseral
Se også
Galleri
Mandalselva i 1948. Ukjent fotograf. Nasjonalbiblioteket.
