Mikrofilm

Mikrofilm er en prosessert film hvor det er avbildet et dokument. På filmen forminskes størrelsen omkring 25x fra originaldokumentet, og man kan også bruke enda større grad av forminskning. Mikrofilm brukes særlig i form av filmruller og mikrofiche (ark), og leses i spesielle apparater som forstørrer bildet på en skjerm. Avbildningen kan være enten positiv eller negativ.

Mikrofilm.
Foto: Arnfinn Kjelland (2015)

På begynnelsen av 1900-tallet begynte biblioteker å ta i bruk mikrofilm for å bevare avissamlinger. Etterhvert begynte også arkiver å bruke slik film for å ta vare på dokumenter som ofte ble lest; man kunne da la publikum håndtere en kopi av teksten mens originalen kunne oppbevares sikkert. Mikrofilm gjorde det også mulig å dele arkivmateriale på en effektiv måte. Metoden ble også tatt i bruk for å spare plass; bøker kunne magasineres samtidig som mikrofilmene, som tar mye mindre plass, kan være lett tilgjengelige.

Det meste av de viktigste slektshistoriske kildene i Norge, som kirkebøker, folketellinger og manntall er mikrofilmet.

I nyere tid har digitalisering i stadig større grad tatt over for mikrofilming. Denne teknikken krever enda mindre plass, dokumentene kan lettere deles og det er mulig å på en enkel måte kombinere avfotografering (scanning) av dokumentene med transkriberte, søkbare versjoner.