Myrslått
Myrslått var vanlig over hele landet, og var en del av utmarkslåtten for å sikre vinterfôr til dyra. Den årlige slåingen av myrene gjorde dem åpne, med stort biologiks mangfold og med bare lav første års vegetasjon.
Utmarksslåtten avtok fra slutten av 1800-tallet og var de fleste steder avsluttet i første halvdel av 1900-tallet.
Myrslåtten påvirket myrene, men endret dem ikke fundamentalt eller ødela dem. Den største trusselen mot slåttemyrene er opphør av tradisjonell bruk, og med påfølgende gjengroing. På myrflatene går dette relativt sakte, og den største endringen er ofte at myroverflata blir mer kupert eller tuete. I myrkantene skjer endringene raskere, da busker og kratt brer seg utover.
Da det i dag har gått mange tiår siden slått av myrene opphørte de fleste stedene, har gjengroingen kommet langt, særlig i lavereliggende områder. I nord og i høyereliggende områder er det fremdeles store arealer med åpne slåttemyrer.