Nadukal Vazhipaadu

Nadukal vazhipaadu(tamil: நடுகல் வழிபாடு) er tilbedelse av minnesteiner, ofte kalt "heltenes steiner." Arkeologiske funn viser at skikken med å reise Nadukal vazhipaadu har eksistert i Tamil Nadu og Eelam siden eldgamle tider.

Under borgerkrigen i Sri Lanka opprettet Tamiltigrene over 17.000 gravplasser for tamilske geriljakrigere som falt i kamp. Disse gravplassene, kjent som Maveerar Thuyilum Illam (heltegravsteder), var store og spredt utover de nordøstlige delene av landet. Dette kan sees som en moderne videreføring av nadukal-tradisjonen, der æren til falne krigere ble bevart.

Tradisjonen med å begrave falne krigere kan spores tilbake til tamilenes eldgamle skikk med nadukal. I dag markeres Maveerar Naal (heltenes dag) hvert år den 27. november, også i Norge. Det bygges modeller som representerer Maveerar Thuyilum Illam, som en hyllest til denne tradisjonen i Oslo, Bergen, Trondheim og Ålesund hvert år den 27. november.

• 

  Foto er tatt i Evenhalen, Oslo 27.11.24

• 

Ritualer og praksis

Tilbedelsesritualer rundt nadukal var en integrert del av tradisjonen. Det inkluderte daglige handlinger som å tenne lamper og ofre røkelse. Navn og bragder til den avdøde krigeren ble gravert på steinen. Steinen ble vasket, påført smør, og pyntet med blomster, kranser og påfuglfjær. Røkelse ble tent, og en beskyttende tråd ble knyttet rundt steinen. Buer, spyd og sverd som ble plassert rundt steinen som et symbolsk gjerde. Disse ritualene ble utført fordi man trodde at kraften til den avdøde krigeren var til stede i steinen. Noen nadukal hadde til og med figurer av dyr, som kranefugler, som hadde deltatt i krig. Slike skikker viser hvordan tamilske samfunn æret både mennesker og dyr som viste heltemot.

Nadukal vazhipaadu i gamle dager

Nadukal er ikke bare en stein, men en manifestasjon av kultur, tro, takknemlighet og ære. På disse minnesteinene finner man ofte detaljer om krigerens navn, handlinger og prestasjoner. Når man studerer litterære kilder, inskripsjoner og figurer på nadukal, blir det tydelig at disse minnesteinene ble reist til ære for krigere som ofret seg for samfunnet. Dette inkluderte dem som døde i kamp mot ville dyr for å beskytte samfunnet eller husdyrflokker.

Referanser til nadukal finnes også i sanger fra Sangam-perioden og i senere litterære verk som Purananuru og Silappatikaram.

Historisk kontekst

I Tamil Nadu og Eelam ble nadukal reist under kongene i Chera-, Chola- og Pandya-dynastiene. Minnesteinene reflekterer både en dyp respekt for de som falt i kamp og en kulturell praksis som har overlevd gjennom århundrer.

Kilde:

https://www.tamilacademy.org/kala%20kulamohan