Nils Collett Vogt (1864–1937)
Nils Collett Vogt (født 24. september 1864 i Christiania, død 23. desember 1937 i Oslo) var dikter og forfatter.
Han var eldste barn av ingeniør Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892) og forfatteren Johanne Collett (1833-1906).
Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som Vilhelm Krag skulle gjøre det i 1890.[1] Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.[2] Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i Mot dag.[3]
Mot slutten av livet skrev han memoarboka Fra gutt til mann (1932), som gir levende skildringer av Kristianiamiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Kristiania på 1890-tallet.[4]
Nils Collett Vogts vei på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.
Nils Collett Vogt i lystig lag i München.
Referanser
- ↑ (Daniel Haakonsen. Nyromantikken: litteraturen 1890-1905, Gyldendal, Oslo 1971: 22
- ↑ (Daniel Haakonsen. Nyromantikken: litteraturen 1890-1905, Gyldendal, Oslo 1971: 265
- ↑ Erling Granholt. Arbeiderbevegelsen og riksmålet Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34
- ↑ Fra gutt til mann, fulltekst