lokalhistoriewiki.no

Norra Finnskoga

Norra Finnskoga er et distrikt og en tidligere kommune helt nord i Torsby kommun i nordre Värmland. Bygda ligger helt nord i både kommunen og länet, og grenser til Dalarna i øst, til Trysil kommune i nord og til Våler kommune i vest. Store deler av Norra Finnskoga hører til Finnskogen, som har gitt stedet navn, og bygda er sterkt preget av skogfinsk kultur, samt av naboskapet til Solør og Østerdalen.

Kart over Norra Finnskoga, utsnitt av kartet til Carl Axel Gottlund.

Norra Finnskoga og grannesoknet Södra Finnskoga var del av Dalby sokn fram til 1830, da de ble fradelt og fikk egne kirker. Skogfinnenes krav om et eget finsk herred eller län, slik Carl Axel Gottlund hadde foreslått, ble derved delvis imøtekommet. Den nye kirka ble imidlertid bygd i Höljes, som var bebodd alt før skogfinnene innvandret, og som i streng forstand ikke hører til Finnskogen.[1] I 1862 ble disse tre sokna til kommuner, og disse bestod fram til 1952, da de ble slått sammen til Finnskoga-Dalby kommun. Denne gikk omsider inn i Torsby kommun i 1974.

Folkevekst og fraflytting

 
Lassila (Larsgården) i Aspberget.
Foto: Bror Finneskog.

Folketallet i Norra Finnskoga er preget av sterk vekst på 1800-tallet, og kraftig nedgang på tampen av 1900-tallet. Det bodde 834 mennesker her i 1840, og folketallet steg for det meste i løpet av 1800-tallet, og med et toppunkt i 1930 med 1748 innbyggere, trass i at bygda også hadde hatt betydelig utvandring til Amerika i samme periode. Senere har Norra Finnskoga vært preget av fraflytting: I 1970-åra dukket folketallet under ett tusen, for første gang etter 1850, og folketallet var 767 i 1980 og 624 i 1990. Distriktet Norra Finnskoga hadde 245 innbyggere i 2022, mens småorten Höljes hadde 56 innbyggere i 2023.

Samband over riksgrensa

Norra Finnskoga har vært sterkt preget av nærheta til Solør og Østerdalen, og mange impulser har kommet fra norsk side av grensa. På 1700- og 1800-tallet var Grundsetmartn i Elverum den viktigste handelsplassen for folk i Norra Finnskoga og grannebygdene, dit reiste de for å selge jernvarer, blant annet hestesko, og for å kjøpe matvarer som sild, lutfisk, korn og honningkaker, men også brennevin, fåreskinnsfeller og hester.[2] Bånda til Norge medvirket også til at Norra og Södra Finnskoga var de bygdene i Värmland der utvandringa til Amerika først kom i gang: alt i 1850 utvandret Mattes Danielsson og Anna Matsdotter fra Höljes med sine fire barn, noe som er svært tidlig i svensk sammenheng. Utvandringa vedvarte i tida framover, og i perioden 1886-1913 utvandret 636 personer fra Norra Finnskoga.[3]

Skogfinsk bosetting

I likhet med grannebygdene på begge sider av riksgrensa mottok Norra Finnskoga betydelig skogfinsk innvandring på 1600-tallet. En av de største skogfinske bosettingene var Aspberget, som ligger bare få kilometer sør for riksgrensa mot Trysil, og som ble grunnlagt av to finske brødre i 1660-åra. Folketallet her vokste jevnt og trutt utover 1700- og 1800-tallet, og det finske språket holdt seg et stykke utover 1800-tallet: Den siste finsktalende i Aspberget skal ha vært Erik Josefsson, som døde i 1880 i en alder av 97.[4] Finsken døde altså ut tidligere her enn lenger sør på Finnskogen, der de siste finsktalende levde langt ut i etterkrigstida.

Fotnoter

  1. ↑ Styffe, «Missförstånd om finnskogen».
  2. ↑ Styffe, «Grundsetsmarten».
  3. ↑ Styffe, «Då var det svenskarna som emigrerade».
  4. ↑ Styffe, «Aspberget - en gång störst i norra Värmland».

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norra_Finnskoga&oldid=2689404»