Nyklassisisme
Nyklassisisme, også kalt nyantikk, betegner flere stilretninger innen kunst og arkitektur, men i særdeleshet stilen som hadde sitt høydepunkt omkring 1770 til 1830. Den henta inspirasjon direkte fra antikken. Den refererer også til klassisismen, som var rådende stilart i en periode på 1500- og 1600-tallet.
Stilarten deles gjerne inn i to hovedperioder, Louis seize fram til ca. 1790 og empirestil fra ca. 1800. Mellom disse ligger direktoratstil som en overgang; denne har i liten grad gjort seg bemerka i Norge. Flere danske arkitekter var framtredende representanter for nyklassisismen, som Christian Frederik, Christian og Theophilus Hansen. Innen billedhuggerkunsten er Bertel Thorvaldsen en av stilens fremste navn. I Norge kom det også innflytelse fra Sverige, i det som har blitt kalt Karl Johan-stil. Blant norske nyklassisister kan nevnes Jacob Munch, Hans Michelsen, H.D.F. Linstow og Christian H. Grosch.
Betegelsen nyklassisisme har også blitt brukt på tendenser i 1920-åra og på andre perioder. Det er også ofte at nyklassisisme omtales som klassisisme, som er en tidligere stilart. Man bruker også betegnelsen senklassisisme, som forvirrende nok både benyttes om empirestilens seneste uttrykk, om tilbakevending til nyklassisime etter 1830 og om den nevnte tendensen i mellomkrigstida.
Galleri
Louis-seize-rommet i Bolstadbygningen på Domkirkeodden.Foto: Ukjent (1920-åra).
Kilder
- Nyklassisisme i Store norske leksikon