Hans Michelsen (1789–1859)

Hans Michelsen (født i august 1789 på Hegstad gård i Leinstrand i nåværende Trondheim kommune, død 20. juni 1859 i Christiania) var billedhugger, gjerne regnet som den første i Norge etter 1814. 

Hans Michelsen malt av Mathias Stoltenberg på 1820-tallet.
Foto: Fra Wikimedia Commons.

Familie

Hans Michelsen var sønn av bonde Michel Sørensen Hægstad (født ca. 1733) og Abel Jonsdatter (født ca. 1751). Han forble ugift.

Liv og virke

 
Wedel-monumentet på Dronningberget på Bygdøy med skulpturer av Hans Michelsen, avduket i 1845, restaurert i 2007.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Hans Michelsens nøyaktige fødselsdato er usikker, på gravminnet er kun august 1789 oppgitt. Han vokste opp på gården Hegstad i Heimdal i Trøndelag som nr. sju av ni søsken. Faren var leilending under Trondhjems Hospital fram til 1806. Familien var haugianere, etter Hans Nielsen Hauges virke i bygda i 1799.

Michelsen reiste sannsynligvis fra hjembygda rundt konfirmasjonsalderen. I 1810 ble han soldat i Nordre Selbu skiløperkompani. Han viste tidlig kunstneriske interesser i form av treskjæring, og i 1815 fikk han anledning til å være elev ved Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm. En liten farsarv gjorde reisen til Stockholm mulig, men i årene 1816–1819 fikk han statsstipend, som første norske kunstner. I 1820 mottok han et stort skulptur-stipend. 

I Akademi-tiden hadde han også god hjelp av den norske statsministeren i Stockholm, Peder Anker. På Akademien i Stockholm var Michelsen elev av Eric Gustaf Göthe, som hadde hatt Johan Tobias Sergel som lærer.  I årene 1820 til 1826 fikk han anledning til å videreutdanne seg hos danske Bertel Thorvaldsen ved hans atelier i Roma, med understøttelse fra staten og reisebidrag fra kong Karl Johan

Michelsen returnerte til Norge i 1826, men allerede i 1828 reiste han tilbake til Stockholm, hvor han bodde de neste 14 årene. Flere av hans hovedverk ble skapt i 1830-årene, blant annet avsluttet han sitt kanskje fremste verk, tolv apostler (i gips) til Nidarosdomen, det største skulpturarbeidet i Norge på 1800-tallet. Disse apostlene gikk tapt i brannen i Erkebispegården i 1983, men andre lignende verk fra samme tid fra Michelsens hånd er bevart. 

Mellom 1842 og 1844 oppholdt Michelsen seg i Trondheim, før han de siste 15 årene av livet bodde i Christiania. I 1845 ble et minnesmerke over grev Herman Wedel Jarlsberg, reist på initiativ fra kong Karl III Johan, avduket på Dronningberget på Bygdøy. Den sentrale delen av minnesmerket er en byste av Wedel Jarlsberg, og en løve, utført av Michelsen. Minnesmerket regnes blant Michelsens fremste arbeider.  I 2007 ble en restaurering sluttført, der bysten av greven og løven ble  støpt på nytt i bronse (originalskulpturene var i sink, og de er bevart på nærliggende Norsk Folkemuseum).

I tillegg til skulpturer og byster er det bevart en betydelig samling av tegninger etter Michelsen. 

I 1855 ble Michelsen utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Ettermæle

 
Hans Michelsen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er noe skadet og slitt av tidens tann.
Foto: Stig Rune Pedersen (2025)

I sin omtale av Hans Michelsen i Norsk biografisk leksikon skriver Håkon A. Andersen blant annet:

Hans Michelsen var den første billedhuggeren i Norge etter 1814. I mange år var han også den eneste som valgte en slik yrkesvei under datidens fattige forhold. ... Michelsens skulpturer og tegninger er alltid preget av alvor, tyngde og bredde. I Stockholm ble hans kunst beriket med sans for drama, liv og bevegelse, mens den i Roma modnet i kontakt med Thorvaldsen og romerske omgivelser.

Hans Michelsen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er bevart, men er noe skadet og slitt av tidens tann. Tittelen billedhugger er benyttet.

Kilder