Olavsklosteret (Oslo)
Olavsklosteret i Oslo var et dominikanerkloster viet til Olav den hellige. Det ble grunnlagt i 1239 som ordenens første kloster i Norge, og oppløst ved reformasjonen i 1537. Deler av klosteret er bevart i Oslo bispegård (St. Hallvards plass 3), som ble reist i det nedlagte klosteret.
Klosteret lå sentralt i middelalderens Oslo, rett nord for Hallvardskatedralen. Da det ble opprettet lå det en eldre Olavskirke der, som ble ombygget. Klosterets øvrige bygninger ble liggende nord for denne, en litt uvanlig planløsning for en kloster fra denne tiden. Det var en av de første bygningene i landet som ble bygd i tegl.
Østfløyen, hvor bispegården ble bygget i 1624, er bevart i én etasje med teglvelv og kalkmalerier. Andre deler av klosteret ligger i Minneparken. Ruinen er et av de mest komplete anlegg i Norge. Det er også et av de eldste som viser bruk av teglstein. Det har blitt foretatt omfattende utgravninger og undersøkelser, først i 1865 og deretter i 1920-åra, 1930-åra og 1950-åra, samt senere restaureringsarbeider.
Kilder
- Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987.(digital versjon)
- «Olavsklosteret» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
Eksterne lenker
- Olavsklosteret (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no