Olavsorgelet (Oslo)

Olavsorgelet er kirkeorgelet i St. Olav domkirke i Akersveien 1 Oslo. Det har 30 stemmer, to manualer og et pedalsett. Orgelet ble innviet 5. april 2026 (første påskedag), og er kirkens fjerde orgel siden den ble innviet i 1856.

Arkitekttegning av orgelgalleriet og fasaden.

Tegning: Tor-Magnus Horten/St. Olav domkirkemenighet (2025).

Bakgrunn

Det daværende orgelet fra 1976 hadde noen grunnleggende svakheter med hensyn til klang og teknisk oppbygging, bllant annet hadde det en klang som var dårlig tilpasset de akustiske forholdene i St. Olav. Orgelet hadde for få svake stemmer og mangler derfor noen viktige variasjonsmuligheter. Det manglet også stemmer som gjorde det mulig å spille fyldig og festlig, uten at det blir for kraftig og påtrengende.

Teknisk sett var orgelet delvis nedslitt. Det elektriske systemet var utdatert og medførte stadige funksjonsfeil og økende reparasjonsutgifter. Det ble etter hvert også krevende å vedlikeholde orgelet, blant annet fordi det var bygget opp med komponenter det var vanskelig å erstatte, og stadige feil oppsto.

Etter en utreding om en skulle bygge ut og oppgradere orgelet fra 1976 eller gå til å bygge et helt nytt orgel, ble det fatte beslutning om å gå til investering i et nytt. Dette blant annet fordi det gamle orgelet hadde grunnleggende klanglige og tekniske svakheter. En utbygging og oppgradering ville bli omfattende og kostbar, og allikevl ha et faglig usikkert resultat.

Leverandør

Utdypende artikkel: Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri

I 2022 ble det bestilt et nytt orgel med 30 stemmer fra Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri som holder til på Åsen sør i Levanger kommune. Br. Torkildsen er blant de ledende i orgelbygging i Norge og har produsert mer enn 160 pipeorgler siden firmaet ble etablert i 1882. Olavsorgelet har, som Br. Torkildsens orgler de siste tiårene, de historiske orglene på kontinentet som forbilder.

Montering

Orgelet lagret i sin enkelte deler i kirkerommet.

Foto: Marta Teresa Wade/Den katolske kirke (2026).

Bytte av orgel var en prosess i tre faser: demontering av det gamle orgelet, ombygging av galleriet og deretter installasjon av et nytt orgel. Under arbeidet måtte kirken stenges og messefeiringen ble flyttet til Menighetssalen i Akersveien og St. Joseph kirke som ble de faste stedene for messefeiring i byggeperioden.

Demonteringen av det gamle orgelet startet 1. september 2025 og ble gjennomført av orgeltekniker Espen Selbæk fra Orgelverkstedt AS som hadde ansvaret for å demontere, flytte ut og overta de gamle pipene. Dette arbeidet tok to uker. Pipene ble lagret med sikte på framtidig bruk om noen skulle trenge nye «gamle» piper. bLant annet ble piperekken «spanske trompeter» (pipene som peker horisontalt ut i kirkerommet) overført til orgelet i St. Hallvard kirke på Enerhaugen i forbindelse med at orgelet der hadde blitt omfattende renovert og utvidet av Ryde & Berg i 2024-2025.

15. september 2025 startet de største bygningsmessige arbeidene, med riving av det gamle galleriet og bygging av nytt orgelgalleri. Dette fordi det nye orgelet trengte større plass, både i form av et større galleri, men også inn i tårnrommet bak orgelet. Det nye galleriet måtte også møte moderne brannforskrifter. Parallelt med dette arbeidet, ble også resten av kirken renovert, som ble vasket ned, renset og oppgradert, herunder det gamle flisene fra 1856 som fikk en spesiell behandling.

12. januar 2026 startet gjenoppbyggingen og selve orgelet ble levert 14. januar 2026 fra Br. Torkildsen. Alle orgeldelene fylte hele kirkerommet og for å kunne få alt på alt på plass var rekkefølgen viktig. Delene ble også malt før monteringen som tok tre-fire uker.

Etter selve monteringen, ble orgelet intonert. Da ble pipene tilpasset både stilmessig og klangemessig. Stemmingen går ganske raskt, men intonasjonen er særlig tidkrevende.

Orgelgalleriet

Opprinnelig hadde kirke et orgelgalleri som strakk seg i kirkens fulle bredde og som hvilte på seks rikt dekorerte tresøyler. Dette ble revet midt på 1950-tallet.

Orgelgalleriet måtte utvides med det nye orgelet. Det hadde da vært en midlertidig plankevegg på galleriet. Denne ble erstattet av et nytt galleri og orgelfasade, tegnet av arkitekt Tor-Magnus Horten Arkitekten er også sanger i domkirkens kor. Orgelfasaden er holdt i grønt og gull, og er utarbeidet i samråd med Jann-Magnar Fiskvik og kunsthistoriker Therese Sjøvoll. Orgelfasaden står i harmoni med sidealtrene og lesepultene. Det var et bevisst grep at det nye galleriet skulle innebære en tilbakeføring til det nygotiske uttrykket arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno hadde gitt kirken da den var ny.

Foruten bispedømmet våpen, skal det også plasseres relieffer av sta. Cecilia og st. Gregor den store på galleriets rekkverk. Sta. Cecilia er blant annet kirkemusikken skytshelgen, den hellige pave Gregor den store var svært viktig for utviklingen av liturgien i den katolske kirken, og den enstemmige liturgiske sangen, gregoriansk sang, har fått sin benevnelse etter ham.

Det nye galleriet hadde behov for supplerende bæring og det ble valgt en løsning med egne søyler tilsvarende slik det var på det originale orgelgalleriet.

Innvielse

Det nye orgelet ble offisielt innviet og viglset under høymessen første påskedag, 5. april 2026. I den følgende perioden fram til 15. april var en festuke hvor det nye orgelet markert med orgelkonserte med norske og utenlandske størrelser, samt korkonserter. Olavsorgelet kostet drøyt 10 millioner kroner og meste av økonomien kom på plass takket være gaver.

Instrumentet

Fasaden omfavner orgelets Grand Orgue (hovedverk) med 11 stemmer som spilles fra 1. manual og deler av pedalverket. Pipene plassert i midten foran.

Récit (svellverk) har 13 stemmer som spilles fra 2. manual. Pipene er plassert i tårnrommet bak fasaden med svell-luker i front mot kirkerommet.

Pédale er delt med en fremre avdeling på tre stemmer og de største stemmene bakerst i tårnrommet.

De ulike stemmene etterligner ulike instrumenter og har en eller flere piper for hver tone. Orgelet har rundt 1725 små og store piper.

I begynnelsen skulle orgel­stemmene etter­likne fløyter, trompeter eller stryke­instrumenter, og de fikk navn fra instru­mentene de imiterte. Senere har de også fått navn etter funksjonen de har i instrumentet.

Tidligere orgler

Brantzeg 1856

11. juni 1855 ble det inngått kontrakt med orgelbygger Brantzeg hvor han forpliktet seg til å bygge et orgel på åtte stemmer fordelt på to klaviaturer og anhangspedal.

Orgelbygger Paul Christian Brantzeg (1821–1900) var opprinnelig fra Levanger, men hadde en piano-, harmonium og orgelfabrikk i Christiania.

I løpet av arbeidet ble det konstatert at orgelet antakelig vil bli for svakt for kirken og Brantzeg foreslo å utvide med fire stemmer. Ved kirkens innvielse året etter stod et orgel på 12 stemmer, to manualer og anhangspedal ferdig.

Både kirken og orgelet ble finansiert ved private gaver og innsamlinger, og den mest generøse var dronning Josefine som selv var katolikk.

Orgelet hadde i følge Christiania-Posten 26. august 1856 «smukke bløde toner».

Olsen & Jørgensen 1899

Brantzeg-orgelet var i bruk i 43 år, da det ble ombygget og utvidet i 1899 av firmaet Olsen & Jørgensen som da leverte et orgel på 13 stemmer, to manualer og pedaler. Orgelet hadde mekanisk traktur, kjeglelade og elektrisk vindforsyning.

Kontrakt ble inngått 19. juni 1899 og orgelet ble innviet 26. november samme år. Orgelet ble finansiert med en del av beløpet Kristiania kommune utbetalte kirken for eksproprieringen av havetriangelen foran kirken i 1898.

Dette orgelet er fortsatt i bruk i Nordfold kirke i Nordland. Fasaden var i privat eie i Oslo til det ble overført til en annen kirke. Bakgrunnen for at orgelet ble overtatt av Nordfold kirke, var at denne hadde bestilt et nytt orgel, men da det ble levert i 1976, viste det seg at målene ikke stemte da orgeletvar for høyt. Løsningen ble at St. Olav domkirke overtok det nye orgelet, mens Nordfold overtok 1899-orgelet fra St. Olav.<ref name="domkirkens orgler">

J. H. Jørgensen 1976

Utdypende artikkel: J. H. Jørgensen Orgelfabrik

Dette orgelet var altså bygget for Nordfold kirke, men da målene ikke stemte, overtok St. Olav orgelet i stedet. Orgelet var i «neobarokk» stil og levert av firmaet J. H. Jørgensen Orgelfabrik, videreføring av Olsen & Jørgensen i Oslo. Orgelet hadde to manualer og pedal, og med 20 stemmer, sløyfelader, mekanisk traktur og elektrisk registratur og vindforsyning.

Men siden det egentlig var bygget for en luthersk kirke, viste det seg at det var dårlig tilpasset orgelets fuksjon i katolsk liturgi. Orgelet ble i 2002 omintonert av firmaet Henrik Brinck Hansen, og det ble gjort noen mindre oppgraderinger og ombygginger.

Galleri tidligere orgler

• 

  Orgelfasaden fra 1856.

  Foto: Den katolske kirke
• 

  Koret med orgelgalleriet med Olsen & Jørgensen-orgelet fra 1899.

  Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum (1902).
• 

  Daværende orgelgalleri med Jørgensen-orgelet fra 1976.

  Foto: Chris Nyborg (2013).

Kilder og litteratur

• Olavsorgelet, nettside dedikert orgelet
• Olav Rune Bastrup: «Olavsorgelet i St. Olav domkirke», St. Olav tidsskrift, nr. 1-2026, ss. 12–24