Piano
Piano er et musikkinstrument, som er et opprettstående klaver som spilles ved at hammere anslår strenger når tangenter trykkes ned.
Et flygel er i motsetning til et piano, et liggende klaver.
Etymologi
Ordet er en forkortelse for «pianoforte» eller «fortepiano» (italiensk: svakt/sterkt eller sterkt/svakt), altså et instrument hvor man kan spiller både sterkt og svakt.
Prinsipp
Piano og flygel skiller seg fra andre klaver som klavikord, cembalo og spinett ved at når en tangent trykkes ned, treffer en filthammer en streng som er stemt i en tone. Så lenge tangenten holdes nede, vibrerer strengen fritt ettersom hammeren beveger seg fritt tilbake.
Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.
Historie
Det første kjent klaver-instrumentet hvor strengene ble slått av en hammer skal ha blitt laget i 1698 av Bartolomeo Cristofori i Firenze. Dette instrumentet ga muligheten til en mer nyansert forandring i tonestyrken, slik som også den menneskelige stemme kunne. Dette til avveksling fra barokkens såkalte terrassedynamikk, hvor forandringer i tonestyrken gikk i trappetrinn. Cristofori kalte sitt nye instrument for gravi-cembalo col piano e forte («Cembalo med svak og sterk (lyd)», snart forkortet til pianoforte eller fortepiano som de ble kjent under i Norge. Dette gjorde instrumentet mer egnet til konsertbruk.
Den første musikken som ble komponert og gitt ut spesielt for piano kom i 1732 i Italia, komponisten var Lodovico Giustini, men det skulle ta flere tiår før pianoet klarte å bli det ledende klaverinstrumentet.
Pianoet slo igjennom i kunstmusikken under wienerklassisismen (1770–1810). Videreutvikling av pianomekanismen utvidet pianoets repertoar. en slik forbedring var den videre utviklingen av dempersystemet og innføringen av pedal i 1783 for dette.
En annen forbedring av pianomekanismen kom i 1821 med endringen som gjorde at hammeren ble stående tett på strengen etter at denne var truffet, så lenge tangenten ble holdt nede, i stedet for å falle tilbake til utgangspunktet. Dette gjorde at tonen kunne gjentas i et langt høyere tempo enn tidligere og økte muligheten for dynamisk kontroll.
Også utviklingen av hammermekanikken som slo strengene viktig. Hammerene som slo strengene hadde vært kledd av semsket skinn, noen ble hardt etter en tids bruk. Da filthammerne kom i 1826 påvirket dette klangen i stor grad.
Utviklingen hadde så langt vært hovedsakelig på liggende cembalo-lignende instrumenter, men fra rundt århundreskiftet 1700/1800 at utviklingen av stående klangkasser skjøt fart mot dagens stående piano-typer noe som gjorde instrumentet mer tilgjengelig for større befolkningsgrupper enn tidligere.
Det opprettstående pianoet ble vanlig mot slutten av 1800-tallet. Det krever betydelig mindre plass enn de eldre modellene og er derfor egnet i private hjem. Den engelske instrumentbyggeren Robert Wornum (1780–1852) regnes som oppfinneren av mekanikken for det opprettstående pianoet.
På 1800-tallet var pianoet og taffelpiano populært blant borgerlige, og fra midten av 1800-tallet vanlig i borgerlige hjem. Her var Brødrene Hals store produksjon viktig for å få pianoet med stående klangkasser ut som et mer folkelig instrument.
Det var under romantikken (1830–1910) instrumentet for alvor inntok rollen som soloinstrument. Har hadde utviklingen med å fåplass til flere oktaver i instrumentet også vært viktig, fra Cristoforis fire oktaver til første halvdel av 1700-tallets fem oktaver som Mozart komponerte sine verker påå og Beethoven fram til 1803, og opp mot dagens sju oktaver.
I mindre, moderne utgaver er piano fortsatt et utbredt hjemmeinstrument.
Pianofabrikanter i Norge
- Brødrene Hals i Christiania, etablert i 1848, landets viktigste på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet med produksjon på over tjue tusen instrumenter. Produserte også noen taffelpiano og konsertflygler og over tusen harmonium. Siste piano produsert i 1925, deretter reparasjonsverksted, overtatt av Grøndahl i 1929.
- Jacob Knudsen AS, flygel- piano- og orgelfabrikk i Bergen, etablert 1896 av Jacob Knudsen (1873–1928), viktigste på 1900-tallet, produserte totalt rundt 9500 pianoer, herunder rundt 4000 harmonium, 10–12 konsertflygler og et større antall såkalte babyflygler, også kalt kammerpianoer eller pianetter, la ned i 1974.
- Grøndahls Flygel- og Pianolager i Kristiania fra 1904, egen produksjon fra slutten av 1940-årene til 1957.
- Hellström Flygel og Piano i Oslo, etablert 1946 av Fritz Hellström, produksjon lagt ned i 1980.
Kilder og litteratur
- «Piano» i Store norske leksikon
- Kjeldsberg, Peter Andreas. Piano i Norge : «et uundværligt Instrument». Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Klaver, Lexi!, Danmarks Nationalleksikon.
- Piano, Encyclopaedia Britannica.
- Pianomakere i Bergen, Bergen byleksikon