Oslosangen

Oslosangen er bysangen til Norges hovedstad.

Bakgrunn

I 1921 utlyste man konkurranse om å skrive en sangtekst til Kristianias pris. Nils Collett Vogt vant med en tekst som ble omdøpt til Det er vår egen by, etter at byen fikk navnet Oslo i 1925.

Neste steg på veien til en bysang var å skaffe teksten en melodi. Det ble utlyst en ny konkurranse. Interessen var stor. Det kom inn totalt 106 melodier. Nå var det at prosessen snublet. Juryen klarte ikke å kåre en vinner og kjøpte istedet inn fire melodier skrevet av Johan Halvorsen, Iver Holter, Alf Hurum og Oscar Borg.

Velle Espeland i Norsk Visearkiv skriver dette på nettstedet Visearkivaren:

Håpet var naturligvis at innbyggerne, sangerne og tiden skulle peke ut den beste, men en rekke av de komponistene som var blitt refusert, publiserte selv sine bidrag, og i dette virvaret døde håpet om en bysang for Oslo bort.

Noen sanglærere gjorde et tappert forsøk på å få sangen på beina. På Ullevål skole, skolesangbokredaktøren Mads Bergs gamle skole, ble sangen anvendt, med en melodi av Einar Ellgen, helt opp til 1950-årene. Det er den som er angitt som bysang i Gyldendals store konversasjonsleksikon. Vålerenga skolemusikkorps skal visstnok fremdeles spille den melodien som Johan Myhre (forhenværende dirigent for korpset) skrev.

I Allsangboka : for skole og fritid. Nr. 2 fra 1950 er en melodi av Melvin Simonsen oppført. Per Reidarson har også skrevet en melodi, og den ble første gang framført ved Den norske studentersangforenings 90-årsjubileumskonsert 20. november 1935. På plate er det hans melodi som ble brukt.

I 1997 var Oslosangen glemt i den grad at kultursjefen i Oslo foreslo en ny konkurranse om bysang. Konkurranse ble holdt, men juryen fant ingen av bidragene brukbare. Til byens 1000-års jubileum i 2000 skrev Lars Lillo-Stenberg den offisielle jubileumssangen «Oslo» som har fått en viss utbredelse, blant annet hos kor og korps. Den ble urframført på rådhusbalkongen nyttårsaften 1999.

Innspilling

Oslo Håndverkersangforening. Innspilt i mai 1939. Utgitt på 78-platen Columbia GN 698.

Kilder

Espeland, Velle: Den ukjente oslosangen på Visearkivaren
Aftenposten 18. november 1935, s. 6
Vanberg, Vidar: Norsk grammofonplatehistorie. 3 : Columbias plateutgivelser 1934-1958, Oslo 1984, s. 66