Parai

Parai (பறை: på tamilsk) er et tamilsk musikkinstrument. Det er en tromme laget av skinn. Parai er ikke bare et musikkinstrument, men også en arv fra den tamilske urbefolkningen og moren til alle skinnmusikkinstrumenter. Det er et gammelt symbol på tamilsk kultur og en musikalsk skatt for arbeidsfolk. Det beskrives som ansiktet til den tamilske levemåte.

Parai har en betydningsfull rolle i tamilsk livsstil, både historisk og i nåtiden.

Dr. Valarmathi forklarer i sin doktorgradsavhandling om «Parai» at instrumentet organiserer musikk ved å stoppe den flytende lyden og gi den en rytmisk orden med skjønnhet og jevnhet.

Historie

Da det ikke fantes massemedier i gamle dager, ble begivenheter, kunngjøringer og kongelige påbud i et rike kommunisert fra landsby til landsby ved hjelp av parai. Parai har vært et viktig musikkinstrument i Tamil Nadu og Eelam i lang tid. Selv om den eksakte opprinnelsen er uklar, har den eksistert siden steinalderen som det første kommunikasjonsmiddelet. Å slå på parai for å formidle beskjeder var en viktig metode for kommunikasjon i gamle dager. Parai brukes fortsatt i folkemusikk i dag.

Konstruksjon

Parai-instrumentet er en rund tromme laget av en treplate med skinn festet til den ved hjelp av lim laget av tamarindfrø. Parai består av tre hoveddeler: den runde rammen, kuskinnet og en metallplate festet på innsiden av rammen. Skinnet trekkes og festes over en rund ramme som er omtrent 35 cm i diameter. Rammen er vanligvis laget av neemtre.

Spillemetode

For å spille parai brukes to forskjellige typer pinner. Den pinnen som holdes i venstre hånd kalles 'sundukuchchi' og er laget av bambus, med en lengde på en kvart fot og en bredde på én centimeter. Den pinnen som holdes i høyre hånd kalles 'adikkuchchi' og er laget av tre fra poovarasu-treet. Denne pinnen er en halv fot lang og tre centimeter i omkrets. Sundukuchchi er lang og flat, mens adikkuchchi er kort og tykk. Spillerne slår med adikkuchchi på midten av trommen, mens sundukuchchi brukes til å slå på kanten av trommen.

Stemming

Siden parai er laget av kuskinn, vil spillerne holde paraien over ild før de begynner å spille. Dette fjerner fuktighet fra skinnet, gjør det strammere og produserer en klarere lyd ved slag.

Parai-trommens rolle i historien

Det er referanser til bruk av parai-musikk i Sangam-perioden, samt under Chola- og Pandya-kongenes tid. Det var en tradisjon å kunngjøre kongens meldinger til folket ved å slå på trommen parai. Parai ble brukt til:

Å be folk om å forlate et område før en konge gikk til krig mot en annen stat.
Å varsle om økende flom for å sikre beskyttelse.
Å tilkalle bønder.
Å samle soldater for krig.
Å kunngjøre seier eller nederlag.
Å oppmuntre bønder i åkrene.
Å varsle om såing og innhøsting.
Å jage bort dyr i skogen.
Å formidle kongens beskjeder til folket.
Å bruke i naturtilbedelse.
Å spille i teaterforestillinger.
Å spille på festivaler.
Å bruke under begravelser.

Det er bevis for at parai ble brukt i mange aspekter av livet. I dag er parai et musikkinstrument som hovedsakelig brukes av undertrykte grupper.

Spillesteder

Parai spilles under tempelfestivaler og religiøse seremonier. I tillegg spilles det også under begravelsesprosesjoner. Parai brukes også i små gudetempler under seremonier. Mange tamiler konverterte til kristendommen i middelalderen, og parai-musikken spilles nå også i kristne kirker som St. Sebastian, St. Anthony og Our Lady of Health og St. James.

Dagens situasjon

I dag brukes parai som et kulturelt symbol og et tegn på sosial frigjøring av Dalit-grupper. Som et resultat har parai fått en viktig plass i festivaler og arrangementer. Parai spilles også i tempelrelaterte begivenheter, livssyklusritualer og politiske kampanjer. Mens denne kunsten tidligere kun ble praktisert av menn, deltar nå også kvinner i å spille parai.