Proprietær

Proprietær kommer fra latin (proprietas = eiendom) og er en eldre betegnelse for en jordeier som eide en eller flere større gårder, men ikke eiendom av et omfang og karakter som gjorde det naturlig å kalle det et gods. Skillet mellom proprietær og godseier var likevel flytende. Begge betegnelsene kunne bli brukt om en og samme person. Det gjaldt for eksempel typisk blant de større jordeierne på Helgeland og andre steder i Nord-Norge. En proprietær hadde som regel en borgerlig bakgrunn og/eller en livsstil som skilte dem ut fra bondestanden.

A.Tidemands illustrasjon til P. Chr. Asbjørnsens «En aftenstund i et proprietærkjøkken». Proprietæren vifter med sin avhandling «Forsøk med noen velmente patriotiske ytringer for fedrelandets vel», der han legger ut om «byråkrati og embetsaristokrati, og om alle de -kratier, -arkier og -rier som har eksistert like fra Nebukadnesar til Per Solvolds statsborgeri».

Betydningsinnholdet har antakelig endret seg noe over tid, og kan også ha variert geografisk.

I Danmark skjer det en betydningsforskyvning rundt midten av 1800-tallet. Før ca. 1850 var en proprietær i følge Ordbog over det danske Sprog en «besidder af en hovedgaard med derunder hørende bøndergods», altså en typisk godseier, mens betegnelsen i nyere tid ble brukt om en «besidder af en landejendom, der er større end en bondegaard, men som dog ikke er noget gods».

I samme ordboksartikkel er det sitert fra et stort dansk historieverk om forholdene som fulgte av de store krongodssalgene mot slutten av 1600-tallet: «[Da ble det dannet] en uadelig Godsbesidderstand, en talrig Række borgerlige Proprietærer, med hvilket sidste Navn i Fremtiden alle Godsejere betegnedes.» Hvis «Fremtiden» her også er tenkt innbefattet tiden etter 1850, står dette altså litt i motstrid til den beskrevne betydningsendringen ovenfor.

Kilder

• Kildenett
• Norsk Riksmålsordbok
• Ordbog over det danske Sprog, København 1936 (fotografisk opptrykk 1968).
• Store Norske Leksikon
• «proprietær» i Norsk Ordbok.