Røsneshamn isanlegg og fryseri

Røsneshamn isanlegg og fryseri lå på RøsneshamnRingvassøy i Tromsø kommune.

Oversiktsbilde over Røsneshamn (Røsneshavn) fryseri og isanlegg 1939
Foto: Anders Beer Wilse

Ved utgangen av 1920-tallet økte trålefisket øst i Barentshavet og på feltene ved Bjørnøya. Det var engelskmenn og tyskerne som dominerte dette trålefisket, men andre nasjoner var og representert. Den utenlandske tråletrafikken skapte stor aktivitet i havner langs kysten også i Tromsø. Mange fartøy stoppet i byen for å bunkre kull, is, vann og andre forsyninger.

På slutten av 1920-tallet ble det diskutert at man hadde behov for et is- og kjøleanlegg i Tromsø. I 1928, ble det nedsatt en kjølelager-komite med 2 medlemmer fra hver av handelsstanden, formannskapet og Fiskeriforbundet. Det ble påpekt at et kjøleanlegg i Tromsø var absolutt nødvendig, da fiskerne daglig tapte penger på at byen manglet et slikt anlegg. Det skulle gå noen år før man fant en løsning, men det ble gjort mye for å skaffe et isanlegg for fisket.

Til å begynne med ble det tatt ut is i Jøkelfjord i Kvænangen fra en isbre. I boka Tromsø bys historie, fortelles det at det høsten 1928, var 10 ferskfiskeksportører som hver hadde et forbruk på om lag 1000 tonn is i året. Det første isdamanlegget i Tromsø ble etablert ved Evjendammen ved Teglverket i Tromsdalen, og det ble etablert et isanlegg ved Lomvatnan (Isrenna) nord på Tromsøya. Etter hvert ble det etablert et stort isanlegg på Røsneshamn. Anlegget ble etablert våren 1930 av Harald Berg. Det ble tatt ut is fra Ringvannet som lå like oppfor utskipningsstedet. Det sies at hver gang isen ble innhøstet skapte dette arbeid til mer enn 30 personer og både fryseriet og isanlegget ble sett på som en viktig institusjon på Ringvassøya.

Det blir beskrevet at anlegget var Skandinavias største naturisanlegg. Fryseriet hadde en lagringskapasitet på 25 000 tonn naturis, og det sies at ved innhøstingen av is var over 30 personer i arbeid. Anlegget var i drift fram til 1941, da ble det okkupert av tyskerne. Etter krigen kom det ny teknologi, som gjorde at grunnlaget for produksjon av naturis var borte.

I dag (2025) finnes det fortsatt spor etter det som en gang var Røsneshavn isanlegg og fryseri.

Kilder

  • Digitalt museum, Røsneshamn isanlegg og fryseri - DigitaltMuseum Gro Agnethe Stokke
  • bybildet, Isanlegget i Røsneshamn, Jonny Hansen avisa itromsø, 19. sept 2014
  • Tromsø bys historie, bind 3, N.A. Ytreberg
  • Tromsø gjennom 10 000 år: Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk 1900 – 1945
  • Da naturisen ble industrialisert, i gamle dager, Per Eliassen, bladet Tromsø, 23. april 2005
  • Kommunedelplan for kulturmiljø 2023 – 2032, Tromsø kommune