Rakel Seweriin (1906–1995)
Rakel Seweriin f. Solberg (født 26. juni 1906 i Hof i Vestfold, død 17. september 1995 i Oslo) var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet gjennom seks perioder. Hun var leder av sosialkomiteen fra 1950 til 1953, og deretter sosialminister fra 1953 til 1955. Dermed ble hun sentral i å utforme velferdspolitikken i etterkrigstida. Under andre verdenskrig var hun aktiv motstandskvinne.
Slekt og familie
Hun var datter av stasjonsmester Casper Fredrik Solberg (1870–1932) og hotellvert Zefra Eliagna Natterstad (1871–1949).
I 1932 ble hun gift med lærer, journalist og forfatter Ernst Samuel Sørensen (1903–1972), som var sønn av banksjef Sigval Sørensen og Oline Marie Olsen. Dette ekteskapet ble oppløst.
Hun ble så gift for andre gang i 1937 med lege Alf Christian Seweriin (1909-1961). Han var sønn av postmester Johan Petter Seweriin og Minna Bergh.
Liv og virke
Hun vokste opp på Eidsfoss, der faren var stasjonsmester og mora drev jernbanehotell i stasjonsbygningen. Mora hadde hele tida egen inntekt fra hotellet, og gjorde det klart for døtrene at de måtte skaffe seg utdanning før de gifta seg. Dermed ble det gymnnas for Rakel Solberg, og i 1926 avla hun examen artium. Deretter flytta hun til Oslo for å utdanne seg som stortingsstenograf. Hun finansierte dette ved å jobbe som hushjelp for 100 kroner i måneden. I denne perioden ble hun aktiv i AUF, og hun ble etter hvert kjent som en dyktig debattant.
Hennes politiske utvikling gikk i retning av et reformistisk syn, der hun satte det praktiske arbeidet for å gjøre folks hverdag bedre høyest. Da hun i 1937 ble valgt inn på fast plass i bystyret i Oslo, var det en del i partiet som mente hun var for ung og at hun hadde for kort fartstid i arbeidsbevegelsen. Hennes dyktighet i politikken førte til at de fleste nokså raskt skifta mening.
Etter krigsutbruddet i 1940 var hun med som sjukepleier ved IR 4 under kampene i Gausdal. Både Rakel og Alf Christian Seweriin ble tidlig med i motstandsarbeidet. De starta blant annet opp den illegale avisa Fri Fagbevegelse. I 1942 måtte de rømme til England, der hun begynte å arbeide for Forsvarets overkommando i London. Hun ble også medlem av NRKs programråd og regjeringas kvinnekomite.
Før stortingsvalget 1945 ble hun nominert på fjerdeplass på Arbeiderpartiets Oslo-liste. Hun ble gjenvalgt i seks perioder, og da hun i 1969 sa fra seg gjenvalg var hun den kvinna som hadde sittet lengst på Stortinget. Hun ble også, i 1950, Arbeiderpartiets første kvinnelige komiteleder. Hun satt gjennom sin stortingskarriere også i kirke- og undervisningskomiteen og i utenriks- og konstitusjonskomiteen, men det var i perioden i sosialkomiteen at hun satte de tydeligste sporene etter seg. Blant annet var hun sentral i arbeidet med å utarbeide innstilling om folketrygden som ble vedtatt i 1960-åra.
I 1953 gikk Aaslaug Aasland ut av regjeringa, og Oscar Torp ba Seweriin om å ta over som sosialminister. Hun fortsatte i denne posten i Einar Gerhardsens tredje regjerings første halvår. Senere omtalte hun seg som et gissel i Gerhardsens regjering, og mente at hun ikke hadde fått gjennomslag for noe i det siste halvåret som statsråd. At Seweriin og Gerhardsen ikke kom overens var godt kjent, og selv mente hun at det var hennes feministiske og pluralistiske holdninger som provoserte statsministeren og mannsmiljøet rundt ham.
Innafor Arbeiderpartiet var Seweriin leder av kvinnesekretariatet fra 1953 til 1963. Her fulgte hun opp lærdommen fra sin mor, og gjorde en stor innsats for kvinners rett til økonomisk uavhengighet, ikke minst gjennom krav om at gifte kvinner måtte få innpass i arbeidslivet og gjennom økonomisk støtte til enslige mødre.
Rakel Seweriin er gravlagt sammen med Alf Christian Seweriin og flere andre fra slekta Seweriin på Gamle Aker kirkegård.
Da VG i 2013 hadde en kåring av Norges 100 viktigste kvinner plasserte fagjuryen henne på 78. plass. Leserne var nesten enige, og plasserte henne på 74. plass.
Litteratur og kilder
- Rakel Seweriin i Historisk befolkningsregister.
- Norderval, Ingunn: Rakel Seweriin i Norsk biografisk leksikon.
- Rakel Seweriin, Stortingets representantoversikt.
- Rakel Seweriin på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Stortingsrepr. Fru Rakel Seweriin, begravdeioslo.no.