lokalhistoriewiki.no

Rakkestad sogneselskap

Rakkestad sogneselskap ble stiftet i 1822 etter initiativ av gårdbruker Peder Olsen Sandager. Slike skiller dette seg fra mange av de andre sogneselskapene som ble stiftet på denne tiden, hvor det ofte var jordeiende embetsmenn som sto bak sogneselskapene, for siden utover på 1830-tallet å ble mer dominert av de aktive gårdbrukerne. Det går fram av hans kontakt med Det Kongelige Selskap for Norges Vel i forbindelse med stiftingen at dette skulle være et forening av og for bønder. Det ble derfor også kalt Rakkestad Jordbrugerselskab. Imidlertid var medlemstegningen i begynnelsen svært beskjeden og aktiviteten tilsvarende laber.

Aktelsesgave fra sogneselskapet til tjenestefolk for lang og tro tjenestetid, samt sedelighet. Dette er et sølvbeslått nytestamente med inskripsjonene «For lang og tro Tjeneste», og «Fra Rakkestad Sogneselskab». Boken, produsert i 1841, er trukket med lær og lukkes med to sølvbeslag og ble i 1844 tildelt Anne Helgesdatter Sandager. Boken mål: lengde: 13 cm, bredde: 9 cm, tykkelse: 3 cm.

I 1837 sendte Smaalenenes Amts Landhusholdningsselskab en oppfordring om å danne sogneselskap i amtet, og sogneprest Johan Aschehoug (1795–1867) i Rakkestad reagerte positivt på denne og sendte ut invitasjoon til alle interesserte til et møte 16. februar 1838.

Dette medførte at sogneselskapet ble revitalisert med et nytt styre og 121 medlemmer. Interessant nok var to fra det tidligere sogneselskapet med videe, nevnte Peder Olsen Sandager og Peder Bøe på Gjølstad. Møtet i 1838 vedtok nytt formål ofg selskapet skulle arbeide for jordbruk, husflid, folkeopplysning og «Sædelighed og god Orden». Sogneselskapet dekket hele Rakkestad prestegjeld, som omfatter dagens sogn Rakkestad, Degernes og Os.

Selskapet gikk i gang med innkjøp av bøker til en folkeboksamling og fikk fram til 1840 bygget opp en betydelig bokstamme. Det er imidlertid ikke kjent for ettertiden hvor det har blitt av denne.

Sogneselskapet utgjorde også en første form for landbrukssamvirke, da det i 1839 innførte en abonnementsliste for felles innkjøp av kløver- og timoteifrø for bygdas jordbrukere.

I 1844 innførte selskapet en premiering til tjenestefolk med lang og tro tjeneste, samt for sedelighet. Aktelsestegnene skulle være sølvbeslåtte salmebøker, nytestamente eller annen oppbyggelig religiøs litteratur, og med inskripsjonene «For lang og tro Tjeneste», og «Fra Rakkestad Sogneselskab».

Sogneselskapet tok initiativ til opprettelse av Rakkestad Sparebank i 1844.

Fra 1850-årene var det liten aktivitet i sogneselskapet, men i 1873 ble det blåst liv i leseselskapet, noe som tyder på at bokssamlingen fortsatt var intakt. I 1879 ble det en ny oppblomstring av aktivitetene med en siden vedvarende aktivitet. Foruten å ta opp saker av allmenn karakter, begynte en tidlig med felles salg og innkjøp. Det ble etablert kontakt med korngrossererne i Kristiania. Fellesopptreden i kjøp og salg omfattet varer som såkorn, gressfrø, kunstgjødsel og kraftfôr, samt transport av disse varene fra Sarpsborg. Fra 1898 sørget også sogneselskapet for innkjøp av pudret fra Kristiania renholdsverk.

I 1881 ble det arrangert dyrskue på Fladstad. Dette ble videreført flere ganger fram til statsdyrskuet Momarken på Mysen ble etablert i 1896 i samarbeid med andre sogneselskap og landmannslag. Sogneselskapet hadde i denne perioden en rekke møter og kurs relatert til landbruksspørsmål og etter hvert også hagebruk.

Sogneselskapet meldte seg tidlig inn i Norsk Landmandsforbund.

I 1900 besluttet selskapet å starte handel med gressfrø. Dette varesortimentet ble stadig utvidet, ført til kornsalg og deretter videre til andre landbruksrelaterte varer. Selskapet innledet tidlig samarbeid med Felleskjøpet etter at dette ble stiftet 5. februar 1896.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rakkestad_sogneselskap&oldid=1948040»