Sainte-Laguës metode

Sainte-Laguës metode er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden 1952 har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg, første stortingsvalg i 1953.

Metoden har navn etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë, og er også kjent som Websters metode i USA. Den brukes også i flere land, både ved nasjonale valg og ved valg til delstatsforsamlinger og liknende. Metoden favoriserer til en viss grad store partier, men i mindre grad enn D'Hondts metode som brukes ved mandatfordeling til formannskap og fylkesutvalg. I den modifiserte versjonen som brukes i Norge er det noe vanskeligere å få det første mandatet, fordi man bruker et annet delingstall (se eksempler under).

Sainte-Laguës metode er en divisormetode, der man deler stemmetallet ved hjelp av en fast formel. Denne er V : (2s + 1), der V er stemmetallet og s er antall mandater partiet har fått så langt. Ved lok kvotient vil antall stemmer være avgjørende, og dersom det også er stemmelikhet vil mandaten bli avgjort ved loddtrekning.

For å vise dette i praksis kan vi sette opp et fiktivt valg, med fiktive partier, for en liten kommune. Minstekravet til et norsk kommunestyre er elleve medlemmer. I tabellen er vinneren av hvert enkelt mandat markert med halvfet skrift. I den første raden står stemmetallene, og videre nedover kommer kvotienten, altså svaret man får når tallene settes inn i formelen. Det er satt opp både originalmetoden og den modifiserte som brukes i Norge, slik at man ser utslagene av den.

	Rød liste		Blå liste		Grønn liste		Gul liste		Bygdelista
Stemmer	900		800		400		200		1000
	Original	Modifisert	Original	Modifisert	Original	Modifisert	Original	Modifisert	Original	Modifisert
Mandat 1	900	642	800	571	400	285	200	143	1000	714
Mandat 2	900	642	800	571	400	285	200	143	333	333
Mandat 3	300	300	800	571	400	285	200	143	333	333
Mandat 4	300	300	267	267	400	285	200	143	333	333
Mandat 5	300	300	267	267	133	285	200	143	333	200
Mandat 6	300	180	267	267	133	285	200	143	200	200
Mandat 7	180	180	267	267	133	133	200	143	200	200
Mandat 8	180	180	160	160	133	133	200	143	200	200
Mandat 9	180	180	160	160	133	133	200	143	143	143
Mandat 10	180	129	160	160	133	133	67	143	143	143
Mandat 11	129	129	160	114	133	133	67	143	143	143

Vi kan i tabellen se at den modifiserte metoden får et noe annet resultat. Rød og blå liste får med begge varianter tre mandater, og grønn liste får ett mandat uansett metode. Gul liste får derimot ett mandat med originalmetoden, men ingen med den modifiserte metoden. Deres mandat går i stedet over til Bygdelista, som får fire mandater med modifisert metode og tre med originalmetoden. Her har de tilfeldigvis fått lik kvotient, og det er som nevnt over da stemmetallet som avgjør hvem som får mandatet. I originalmetoden mister gul liste det åttende mandatet på stemmelikhet, men tar det niende. Med den modifiserte metoden ender de i stedet med å tape niende og tiende mandat, og å miste det ellevte på stemmelikhet.

Kilder og litteratur

• Valgloven, Lovdata.
• Sainte-Laguës metode på Wikipedia på bokmål og riksmål.