Samtale:Jens Lauritz Arup
Råtekst fra historieboka.no som kanskje er relevant ... limer det hele inn:
Jens Lauritz Arup (1793 – 1874) Drammens ordfører i perioden 1839-1841 Jens Lauritz Arup (f. 20.4.1793, d. 9.4.1874). Født i Kristiansand hvor faren var lærer på Latinskolen og klokker . Familien var opprinnelig fra Jylland.
Av Jens Erik Gulbrandsen
I 1811 ble han sendt til København for å studere ved universitetet, men måtte avbryte studiene pga dårlig økonomi. Han tjenestegjorde en stund som skipssekretær på et dansk-norsk marinefartøy og senere var han huslærer på den danske øya Falster. Kom tilbake til Norge i 1814 hvor han livnærte seg som lærer før han tok teologisk embetseksamen i Christiania. Hans første embete var res.kap. i Ullensaker fra 1819. Han giftet seg 29.9.1819 med Dideriche Petronelle Christiane f. Cappelen (f.1794, d.1833) som var datter av godseier Ulrik Fredrik Cappelen (1770-1820) og Benedicte Henriette All (1772-1812)
Arup Sogneprest J.L.Arup
De hadde barna Torkild f. 1825, Benedikte Henriette f. 1827, Ulrich Friedrich v. Cappelen f. 28.2.1828, og Didericke Jensine f. 21.12.1828. Alle barna ble hjemmedøpt av Arup selv, det siste barnet var sykelig og døde 22.12.1828, bare 1 dag gammelt.
Etter at første kone Dideriche døde i 1833 giftet han seg 4.9.1834 med Louise Jacobine Juliane Cappelen (1811-1842) som var søster av hustru nr. 1. Deretter kom han til Drammen i 1825 som res.kap. til Strømsø og Bragernes samt adjunkt til Drammens lærde skole 1825-1833. Her gjorde han en utmerket jobb som lærer og organisator, noen han kunne dra nytte av senere i livet. Virket som sogneprest i Bragernes 1832-1845, han ble forfremmet til stiftprost i Christiania i 1845 og ble biskop i Akershus stift fra 1846 til sin død. I tillegg til dette representerte han Drammen på Stortinget i 1836-1839 og 1842-1847. Han hadde vesentlig andel i dissenterloven av 1845 og dessuten innflytelse på utviklingen av frihandelspolitikken. Som politiker var Arup preget av de europeiske liberale ideer og hadde en stor andel i opphevelsen av Konventikkelplakaten. Han var medlem av den norske interimregjeringen 1852-1853 og 1857. Jens L. Arup flyttet fra Drammen på grunn av ny tjeneste rundt 1845.
Ved folketelling i 1865 bodde han i Galgeberggaten, Bispegården, sammen med sine barn Ellen f. 1819 i Ullensaker, Marie Kristine f. 1838 og Peter f. 1839, de to siste antagelig med sin hustru nr. 2, Louise. Men var Ellen et resultat av et romantisk Ullensaker-eventyr? Som kirkemann var han ortodoks og noe høykirkelig, hevdet kirkens selvstendighet overfor staten og var talsmann for full religionsfrihet for jøder og dissentere. Han ble allikevel rost som prest av sine overordnede som fremhevet hans ”lyse hode, edle hjerte og eksemplariske vandel”.
Arup var en av tidens store talere, nærmest i evangelistisk veiledende stil. Da kong Carl 4 ble kronet til norsk konge i NIdarosdamen i 1860, var det biskop Arup som utførte handlingen.
Arup ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden ved ordenens innstiftelse 21. august 1847, i 1853 forfremmet til kommandør og i 1860 mottok han storkorset.
Han mottok Medaljen for borgerdåd i 1869.
Vi finner i dag igjen Arups navn i Arups gate, det er en gate mellom Amtmann Bloms gate og Erik Børresensgate ovenfor Cappelens gate på østsiden av Bragernes kirke. Gaten ble oppkalt etter Jens Lauritz Arup i 1892.
Begynn en diskusjon om siden «Jens Lauritz Arup»
Diskusjonssider er der man diskuterer hvordan innholdet på lokalhistoriewiki.no kan bli så bra som mulig. Du kan bruke denne siden for å begynne en diskusjon med andre om hvordan Jens Lauritz Arup kan forbedres.
