Sandvollan Samvirkelag

Sandvollan Samvirkelag ble stiftet lørdag 27. juli 1935. Mye tydet på at laget fra første stund slutta seg til Norges Kooperative Landsforening. Dette leser vi ut av at forsikringene laget hadde bruk for ble tegnet i Samvirke forsikring. Men så viser det seg at saken om tilslutning til NKL ikke ble tatt opp til avstemning før på årsmøtet i herredshuset lørdag 4. mars 1939. Det ser ut til at heile bygda sluttet opp ved at både Nessets Arbeiderforening og Sandvollan Arbeiderparti begge satte 600 kroner inn i laget. Nessets Arbeiderforening var altså ikke en del av det vi kjenner som arbeiderbevegelsen, men derimot et organ som av flere av arbeiderklassens mest standhaftige menn ble karakterisert som et borgerlig bolverk mot arbeiderbevegelsen.

Sandvollan Samvirkelags første butikk ble etablert i dette bolighuset; «Heimtun» i Skjelvågen i desember 1935. Tilbygget ble oppført 1936.
Foto: Utlånt av Ole Gangstad

Hvorfor det ble splittelse mellom det som etter hvert ble avdelingen i Skjelvågen, og den samtidige hovedbutikk på Heggstad, har vi enda ikke bragt full klarhet i. Våre kilder går i hovedsak ikke lenger enn til 1954 i denne omgang, men vi får flere etter hvert. Fram til da – se hvordan Sandvollans forbrukerkooperatører organiserte seg. Et forbilledlig samvirke mellom bonde og arbeidsmann?

Forarbeidet

Første gang man møttes formelt for å få i gang samvirkelag i Sandvollan kommune var i Oppstua hos Johannes Grønnesby lørdag 16 mars 1935. Dessverre vet vi ikke hvor mange som møtte, men at Johannes Grønnesby var en av interessentene kan vi gå ut fra, etter som møtet ble avviklet hos ham. Dessuten kan vi med stor sikkerhet anta at Oluf Meistad var der, dessuten vet vi at Arne Manem også var en av dem. Det var i dagboka hans fra 1935 at datter Anne Marie fant opplysningene. I den samme dagboka har Manem også notert at neste møte var i heimen hans; Nyheim, søndag 7. april samme år.

Stiftelsesmøtet

 
Oluf Meistad, pådriver og første formann i styret for samvirkelaget på Sandvollan (Ukjent fotograf - i Seattle)

Hvor de møttes vet vi foreløpig ikke, men møtedagen var lørdag 27. juli 1935. Vi vet heller ikke hvor mange de første var, men initiativet til laget ble båret fram på tradisjonelt vis innen det vi kjenner under betegnelsen «direkte demokrati», av en arbeidskomité, som kanskje var sjøloppnevnt, men mest sannsynlig valgt blant flere gode menn. Ja, for det var nok menn som sto i spissen, utad i alle fall. Derimot vet vi at det var hele 50 som hadde tegna seg på lista over interesserte.

Oluf B. Meistad ble valgt som lagets første formann i styret som fikk som en av sine første oppgaver å finne et høvelig butikklokale.

Stor møteaktivitet

Av styrets første årsmelding framgår det at det var stor og hektisk møteaktivitet den første tida. Styret møtte ikke mindre enn 15 ganger fra juli 1935 til mars 1937. I følge dagboka som Arne Manem førte ble styremøtene avvikla på lørdager, og i 1935 ble det dessuten arrangert medlemsmøter lørdagene 14. september og 12. oktober samt søndag 1. desember. Vi aner at her var man opptatt av å vareta medlemmenes interesser.

God bistand fra Mære

 
Ola Overrein, handelsbetjenten på Mære samvirkelag som ble Sandvollan Samvirkelags første og langvarige bestyrer. Foto hentet fra boka Samvirkelag i Trøndelag (1945)

Forbindelseslinjene til Mære samvirkelag må ha vært svært gode. Det fant vi blant annet i kildene til framstillingen om laget på Mæreskorsen, hvor det heter at Sandvollan Samvirkelag kom i gang i 1936 takket være en gunstig avtale om varer i kommisjon, som sandvollingene skulle svare 10 % av nettooverskuddet i avgift for. For øvrig vedtok man å ta inn to styremedlemmer fra Mære Samvirkelag i styret: Jakob Wang og bestyrer Karl Leine ble oppnevnt fra Mære. Men det var ikke nok med det; for sannelig hentet de ikke handelsbetjenten også med seg fra Mære Samvirkelag; Ola Overrein ble sandvollingenes første samvirkelagsbestyrer. Vedtaket om dette ble gjort i styremøte 6 november 1935 hos Brynjulf Havik i Austigarden.

Butikk i Skjelvågen

Det foreligger litt forskjellige opplysninger om når den første butikken åpna, i beretningene sier man mandag 25. november 1935, men i dagboka etter Arne Manem står det 22. november. Men at det var i bolighuset «Heimtun» i Skjelvågen hersker det ingen divergens om. Kontrakten mellom samvirkelaget og huseieren Egil Laugtug ble undertegnet den 24. august. I «Heimtun» var det også høvelig bolig til bestyreren i andre etasjen. Nåvel, høvelig var kanskje å ta hardt i, for familien fikk et værelse på loftet, der sønnen Svein Erik tilbragte sine første leveår. Mor Overrrein måtte ned i hovedetasjen, på kontoret ved siden av butikklokalet når det skulle kokes middagsmat. Trangboddheten husker ikke Svein Erik stort av, men at han klemte fingertuppene i diskluka, det sitter så å si som klistra fast i minnet hans, far Ola bar den lille blødende "tavvin" opp loftstrappa til mor med beskjed om at han for framtida ikke måtte legge fingerene i den sprekka når han skulle bevege seg ned i butikken.

Underveis i september, oktober og november 1935 ble det dessuten satt opp et lagerskur i tilknytning til butikken. Arne Manem arbeidet innredning; reoler og diskene, og etter all sannsynlighet var det han som satte opp tilbygget også. I løpet av den måneden som var igjen av 1935 fikk laget en omsetning på om lag 6.000 kroner – som i 2010 ville tilsvart kr. 197.636,45. Så her tyder alt på at medlemmene må ha slutta godt opp om sin egen butikk.

Det første styret

Oluf B. Meistad ble formann, og sammen med seg fikk han i alfabetisk rekkefølge: B. Havik, Karl Leine, Arne Manem, Andreas Skjelvåg, Th. Tessem, Jakob Wang og bestyrer Ola Overrein. Og disse ser vi ble gjenvalgt for driftsåret 1937.

Medlemsutviklingen

  • Da laget starta opp den 27. juli 1935 var det 50 som hadde tegna seg. I styrets første årsmelding, framlagt for årsmøtet på herredshuset lørdag 6. mars 1937, opplyses det at det hadde tegna seg ytterligere 11, slik at ved utgangen av 1936 talte laget hele 66 medlemmer. Året etter var det 67 medlemmer, det var kommet ytterligere seks til, men da var det altså fem som enten var strøket eller hadde meldt seg ut.
  • Per 31/12 1938 var tallet økt til 74; sju nye hadde funnet veien til S-laget.
  • Per 31/12 1939 var tallet økt til 78; fire nye.
  • I 1940 var tallet økt til 79
  • 1941 til 101 – 22 nye
  • 1942 vet vi ikke tallet på medlemmer
  • 1943 var det kommet 152 medlemmer til laget.
  • I 1944 var de blitt 153
  • 1945 var det kommet til et par til – nå var de 155
  • Per 31/12 1953 var det registrert 150 medlemmer, som er den siste oversikten vi har - enda.

Samvirket med Mære opphører, laget går inn i NKL

På årsmøtet i 1939 ble det etter framlegg fra styret, vedtatt å melde laget inn i Norges Kooperative Landsforening. Nå løste man seg fra avtalen med Mære Samvirkelag, gjennom at all gjeld til Mære da var oppgjort, og vedtok samtidig å nytte NKLs mønstervedtekter, som faktisk var vedtatt allerede i medlemsmøte 12. oktober 1935.

Utbytte

  • 1936: Allerede første driftsåret ble det utbetalt kjøpeutbytte til medlemmene med i alt kr 494,48, som tilsvarte 1%.
  • 1937: 1 % kjøpeutbytte utgjorde kr 980,55
  • 1938: 2% kjøpeutbytte ga 1.109,36 tilbake til medlemmene
  • 1939: 2% kjøpeutbytte ga 1.244,92 tilbake til medlemmene
  • 1940: Ingen tall tilgjengelige
  • 1941: 2% kjøpeutbytte ga 1.506,70 tilbake til medlemmene
  • 1942: 0
  • 1943: 0
  • 1944: 0
  • 1945: 0
  • 1946: 0
  • 1947: 0
  • 1948: ? I regnskapet var det satt av 2.000 kroner til ”attbetaling på kjøp”.
  • 1949: 1% - i regnskapet avsatt kr 1.000,- til kjøpeutbytte
  • 1950: ? I regnskapet var det satt av 2.000 kroner.
  • 1951: Styret foreslo at det ble 1% kjøpeutbytte, som de håpet at medlemmene ville la stå i laget som ansvars og låneinnskudd. I regnskapet var det satt av 2.000 kroner.
  • 1952: 1% I regnskapet var det satt av 2.800 kroner.
  • 1953: Kr 3.200 avsatt til 1% kjøpeutbytte.

En interessant oversikt dette, også sett på bakgrunn av nedenstående opplysninger om omsetning med mer. Man gikk sterkt ut og ga utbytte allerede fra første stund, så tok man det roligere når tiden var rett for det; i «knagre tider».

Gode, og mindre gode omsetningstall

 
Skjelvågen i juni 1972. «Hustadbua» til venstre og Egil Laugtugs hus til høyre (Magne Manem)

1936, som ble lagets første hele driftsår ble det omsatt landmannsvarer for ca. 30.000 kroner; ca 1/3 av den totale omsetningen på omlag 90.000 kroner, som i 2010 tilsvarte tett opp til 2, 9 millioner kroner.

År Landmannsprod. Total omsetning Omsetning i 2010-kr
1936 30 000 90 000 2 884 423,50
1937 33.000 102.825 3 073 910,91
1938 41.500 120.282,80 3 478 867,28
1939 40.000 124.414,31 3 569 341,28
1940 ? 120.194,57 2 948 875,18
1941 Nedgang 135.081,78 2 826 749,35
1942 ? 143.620,91 2 826 749,35
1943 0 120.488,25 2 316 927,60
1944 ? 119.323,45 2 269 988,55


År Omsetn Heggstad. Omsetn Skjelvågen Total omsetn. Omsetn. i 2010-kr
1945 76.350,21 72.957,87 149.088,93 2 791 459,58
1946 121.800,06 104.144,14 225.944,20 4 121 981,82
1947 184.699,00 140.750,54 325.449,54 5 907 001,28
1948 177,518,65 149.771,57 327.290,22 5 970 873,95
1949 218.153,23 195.423,77 413.576,30 7 545 022,13
1950 244.229,05 229.476,95 473.706,00 8 220 429,37
1951 293.419,22 263.178,83 556.598,05 8 319 634,42
1952 322.438,03 278.288,02 600.726,05 8 251 182,56
1953 358.652,16 327.012,65 685.664,81 9 239 478,66
1954 mangler oppg mangler oppg 8.000 mindre enn -53 dvs - 103.114,64

Ingen nybygging - men et lite kontrovers

Til årsmøtet 1937 var byggespørsmålet satt opp som punkt 7 på dagsorden. På årsmøtet 1938 la styret fram et forslag til løsning, uten at kildene sier hva disse gikk ut på, men av beretningen for 1939 går det fram at styret ble gitt fullmakt til å bygge nytt forretningsbygg i Skjelvågen. Imidlertid sier man til årsmøtet som var 2. mars 1940 at det hadde vært vansker med å skaffe lån til bygget og dessuten hadde krigen skapt vansker, som gjorde at man enda ikke var kommet i gang. På årsmøtet 1945, som ble avvikla på meierisalen den 11. mars varsla styret at det nå var gjort avtale om å kjøpe ei 1,3 mål stor tomt i «det gamle grustaket» til Andreas Skjelvåg. Så ser vi ikke mer til planene om å bygge nytt i Skjelvågen før i beretningen fra 1952, der det heter at det ble holdt et ekstraordinært møte på heradshuset om tomte- og byggesaka den 6. desember. Men selv om samvirkelaget kjøpte grusgruva, som ble tinglyst 22. mars 1945, ble det aldri noe av bygging der. Gruva ble tilbakeført gården på 1960-tallet gjennom et makeskifte partene i mellom ved at laget som da hadde etablert nytt utsalg i den gamle butikken som fru Helga Hustad hadde drevet til da, fikk utvida tomta si der mot øst. Partene ved Andreas Skjelvåg fra gården - og Oluf B. Meistad og Nils Breivik jr. for samvirkelaget var de som gjorde denne avtalen, men uten at formalitetene ble fullført. Derfor sto faktisk grustaket fortsatt som lagets eiendom da det i 1984 skulle legges telefonkabel langs vegen. Sånn kan et gentlemens agreement ha skapt problemer både for den ene og den andre, men ikke her; Andreas Skjelvåg husker vi jo som en av de første styremedlemmene i Sandvollan Samvirkelag. Tinglysningen ble imidlertid ordnet med den 8. februar 1984.

Bedret service

 
I 1947 tegnet laget tre andeler i Fiskernes Samkjøp

I løpet av året 1939 gikk laget til innkjøp av en sementblander som kunne leies av de som kjøpte sement og anna byggemateriell. I 1952 ble denne erstattet med en ny som da kosta laget kr. 637,69. I 1939 ble det også tegnet to andeler i Inntrøndelag Frukt- og bærsalgslagRøra. Derved fikk medlemmene levere all slags frukt og bær via sitt eget samvirkelag. Så gikk det helt til i 1947 før det ble tegnet tre andeler i Fiskernes Samkjøp, Trondheim.

Butikk på Heggstad

Da handelsmann Elnan døde, tegnet styret 50 nye medlemmer til laget i bygda. Disse tegnet seg på betingelse av at samvirkelaget fikk i gang handel på Heggstad. På et ekstraordinært medlemsmøte ble styret pålagt å bringe saken i orden. Det ble kjøpt inn ei 1,5 måls tomt. Men det viste seg umulig å få byggeløyve. Derfor ble Helselaget forespurt om å få leie de lokalene Elnan hadde brukt. Leia ble avtalt, men før de kunne taes i bruk måtte husene flyttes. Og – da Helselaget ikke hadde egen tomt besluttet samvirkelaget å forære Helselaget en del av si tomt til formålet. Men – når først vanskene var ute, klarte heller ikke Helselaget å bestemme seg for hvor stor del av tomta de hadde behov for.

Året etter ble det rapportert til årsmøtet at Helselaget nå hadde byggeplaner, som om de skulle realiseres kun var avhengig av en liten del av samvirkelagstomta. Styret fant planene helt i orden. 1. juli 1945 ble nybutikken i Helselagets nye bygg tatt i bruk. Til denne investerte samvirkelaget i butikkinnredninger for totalt kr 4.337,78, som i 2010 ville ha tilsvart kr. 81.218,22

Eggleveranser til Eggsentralen gjennom Sandvollan Samvirkelag

År Heggstad kr Skjelvågen kr Totalt kr 1953 78.490,55 37.432,02 115.922,57 1954 64.350,95 39.517,12 103.868,07

Vi vet ikke når eggleveransene gjennom samvirkelaget til Eggsentralen starta, men gjennomsnittsverdien av disse to års leveranse ser vi låg på kr. 109.898,32, som slett ikke var til å kimse av midt i 1950-åra.

Nytt styre fra 1941 – og påfyll i 1942

Selv om vi ikke har tilgang, verken til årsmøtereferat fra 1941 eller årsmelding for 1940, er det gode grunner til å anta at det var på årsmøtet i 1942 at hele styret ble skiftet ut. I årsmeldinga for 1941 står følgende oppført som styre: Johs J. Grønnesby, Karl Skjelvan, Peder O. Grønnesby, Olaf Skei, Håkon A. Hustad og bestyrer Ola Overrein, men det går ikke fram hvem av dem som var formann, og selvsagt heller ikke hva årsaken var til den store endringa.

På årsmøtet i 1942 kom det til nye utskiftinger: Sverre Solem som ble formann erstattet da Peder O. Grønnesby i styret.

Nedgang i omsetningen og et dårlig signal

Året 1943 ser ut til å blitt et vendepunkt i laget. Årsmeldinga sier ikke hvor stor omsetningen var, men presiserer at landmannsproduktene nå praktisk talt var fraværende. Driftsoverskudd ble det, men kun litt i overkant av 64 kroner! Ellers viser regnskapsoversiktene at det nå – 1943 bare var Nessets Arbeiderforening som sto igjen med sitt innskudd i laget på 600 kroner. Sandvollan Arbeiderparti hadde da trukket tilbake sitt tilsvarende innskudd i samvirkelaget. Nessets Arbeiderforening lot sine 600 kroner stå helt til i 1952, men i 1953 ser vi at også de er blitt trukket ut.

Slike transaksjoner blir sjelden kommentert i en årsmelding, men gjerne besvart om noen stiller spørsmål i generalforsamlingen. Siden vi ikke har hatt tilgang til lagets protokoller vet vi ikke dette. Vi skal ikke gi oss ut på de store spekulasjoner, for det kan jo vel tenkes at de to foreningene hadde viktigere saker å sette kapitalen inn i. Men litt merkelig er det.

Svartåret 1945

Omsetningen økte bra i 1945, man drev to butikker, en på Heggstad og den opprinnelige i Skjelvågen. Leieavtalen med Helselaget ble inngått i 1942 og man begynte allerede da å handle på Heggstad, etter intensjonsavtalen med kundene etter den gamle handelsmannen. Men driftsresultatet gikk for første gang i minus: 5.964,97 i underskudd var nok tungt å svelge for ihuga kooperatører på Sandvollan. Hva kunne dette skyldes? Varetilfanget var jo gått ned år for år gjennom krigsåra, men her lå det kanskje mer bak?

Styreendringer i 1945, 1948, 1950, 1951,1952

På årsmøtet 1945 var det en viss «oppvask», og det nye styret ble pålagt å undersøke hva som kunne ligge til grunn for det store underskuddet i Skjelvågen. Hvilket tyder på at avdelingen på Heggstad kan synes å ha gått relativt bra.

Igjen ble hele styret skiftet ut, og nå kom Oluf B. Meistad igjen som formann. (Han ble for øvrig herredets ordfører i de neste elleve år; periodene fra 1946 og til 1957). Sammen med seg i styret for Sandvollan Samvirkelag fikk han Karl Skjelvan, Edwin Grønnesby, Edvard Ørdal, Sigvart Hustad og bestyreren, Ola Overrein.

Det første disse karene gjøv løs på var å sjekke hva som kunne ligge til grunn for det relativt dårlige resultatet for avdelingen i Skjelvågen. Og det de fant klargjorde at det var gjort stor urett mot avdelingslederen. Tallene som det nye styret kom opp med, ikke bare reinvaska avdelinga, men den bar også bud om å være svært varsom – og aktpågivende når varebeholdning skal telles og gjøres rede for. Her fikk for så vidt det avgåtte styret den kritikken som i utgangspunktet hadde rammet den uskyldige handelsbetjent.

 
Edwin Sundnes ble avdelingsbestyrer i Skjelvågen fra årsskiftet 1945/46 (Foto utlånt av Olaug Fornes)

Ved årsskiftet 1945/46 fikk avdelinga i Skjelvågen ny "bestyrer". Det ble den 26 år gamle Edwin Sundnes, som da kom fra en stilling ved et lager i Trondheim. Sundnes trivdes, men det ble nok litt for smått for den framsynte avdelingslederen i Skjelvågen, så i 1953 tok han familien med og flytta til en bestyrerjobb ved Glomfjord Samvirkelag.

I 1948 overtok Ove Holmen styrevervet etter Sigvart Hustad.

På årsmøtet som ble avvikla på Helselagssalen 18. mars 1950 fikk formann Edvard Ørdal med seg disse: Nils Brevik, Oddmund Fånes, Sigvart Hustad, Johannes Grønnesby, Olaf Skei og bestyreren Ola Overrein

I beretninga ser vi at Olaf Skei var blitt erstattet av Johannes Klepp på årsmøtet i 1951.

På årsmøtet 1952 kom Lornts Verstad inn i styret, uten at han derved skjøv ut noen.

Distriktsforeningen

I beretningen fra året 1952 er første (og hittil eneste) gang man ser at foreningen har vært representert på Nord-Trøndelag Kooperative Distriktsforening sitt årsmøte. Til møtet som ble avviklet på Steinkjer, var det formannen og bestyreren som møtte, men da må vi gjøre merksam på at bestyreren i dette tilfellet var Ola Overrein.

Sosiale tilstelninger

Første gang vi hører om noe som ligner på et sosialt tiltak i regi av Sandvollan Samvirkelag, er i forbindelse med årsmøtet på herredshuset 22. mars 1947, da lærer Odin Rostad fra Beitstad skal holde foredrag etter at årsmøteforhandlingene er gjennomført.

De øvrige år har det kun dreid seg om kaffe og kanskje noe å bite i, etter møtets slutt, sånn ved 20-tida på lørdagskvelden. Som regel har møtene og «festen» vært på herredshuset, men det har også forekommet at det ble lagt til meierisalen.

Også til årsmøtet i 1948 ble det bebudet et foredrag, men navnet på taleren er dessverre utelatt.

Til årsmøtet i 1949 som ble avviklet på helselagssalen 12. mars, satte man så å si lit egne krefter, ved at inderøyningen per se; Aake O. Verdal skulle kåsere. Garderingen lå kan hende i at det også skulle vises film og serveres kaffe.

Men til årsmøtet 1950 kunngjorde man igjen at det skulle være en navnløs taler til å holde foredrag. Til gjengjeld måtte man ta med kopp –om man ville ha kaffe. Årsmøtet 1950 var lagt til Folkets Hus den 17. mars, hvor det ville bli «noe underholdning» og kaffe. Forutsetningen for å få kaffe var også her at man tok med kaffekopp.

Årsmøtet 1951 var det igjen en navnløs som skulle tale – denne gang på Helselagssalen, dit man fortsatt måtte medbringe kaffekopp. Det samme gjentok seg i 1952 og 1953.

Mens til årsmøtet i 1955 ser vi at det skal være «festlig tilstelning, hvortil medlemmer med ektefelle innbys». Og nå vet vi dessuten av det var innkjøpt kopper - til en pris av over 800 kroner!

Splittelse

Avdelingen i Skjelvågen overtok gammelbutikken til fru Hustad, og flytta ut av Heimly (usikkert årstall), men etter hvert innså styre og medlemmer at både denne og butikken på Heggstad var alt for umoderne og dårlig utstyrt for de krav til komfort, handel og arbeidsplass som lå i tiden. Oluf Meistad ville bygge nytt på Gangstadkorsen, men skal av ukjente årsaker ha blitt motarbeidet. Om dette var den direkte eller indirekte årsak til splittelsen vites ikke, men det ledet i alle fall til at butikken på Heggstad som i utgangspunktet var ei avdeling av Sandvollan Samvirkelag nå overtok navnet Sandvollan Samvirkelag - og at det som nå var blitt avdeling Skjelvågen tok navnet Skjelvågen Kooperative Handelslag. Denne splittelsen skal ha funnet sted i 1959. Foreløpig; inntil vi har mer kunnskap om saken, velger vi her å skrive om begge lagene under ett - i alle fall til de begge blir innkorporert i Samvirkelaget Steinkjer fra 1. januar 1963.

Ansatte og kostnader

Med de kilder vi hittil har hatt til rådighet; årsmeldinger og regnskap fra første driftsår i 1936 til og med 1954, er det kun i beretningen fra 1954 at ansatte nevnes: Da filialbestyrer i Skjelvågen, Edvin Sundnes slutta den 1. mars ble Martin Hammer ansatt i hans sted. Og da den knapt 15 år gamle Hallstein Ruud fra Beitstad, som var begynt i jobben den 1. oktober 1953 slutta ved avdelinga på Heggstad i september 1954 ble han erstattet av Magne Opheim. Men Magne hadde sin første dag bak disken i Skjelvågen - til jul i 1953. Da fikk han opplæring av den gode Solveig Hustad, gift Ferstad, som hadde starta som ekstrahjelp i 1947. Men ellers ser vi at lønnskostnadene som i 1954 utgjorde kr 34.272,81 var steget i takt med utviklingen fra den spede begynnelsen i 1936 da de samme kostnadene utgjorde kr. 2.793,40. Men her er jo sammenligningen da også nokså urettferdig, etter som avdelingen på Heggstad ikke kom i helårs drift før i 1943, og det året var lønnskostnadene på hele 12.688,37.

Kilder

  • Sandvollan Samvirkelag: Årsmeldinger og regnskap:1936-1954. Se Kjeldearkivet:[1]
  • Inderøy Arbeiderparti: Jubileumsberetning:Inderøy Arbeiderparti 100 år 22. mai 2010, Steinkjer 2010
  • Mære Samvirkelag 1922-1947:25 år., Steinkjer U. Å.
  • Samtaler med Gunnar Meistad og Åse Thorud, barn av Oluf Meistads bror, begge født og oppvokst i Skjelvågen. (November 2011)
  • Samtaler med Magne Opheim og Solveig Ferstad. (November 2011)
  • Brev fra Arne Oddvar Skjelvåg (sønn av Andreas Skjelvåg), datert 27. november 2011
  • Brev fra Svein Erik Overrein (sønn av bestyrer Ola Overrein) november 2011.
  • Brev fra Hallstein Ruud. Desember 2011
  • E-post fra Guttorm Foss, medlem av jubileumskomiteen for Samvirkelaget Steinkjers 100-årsjubileum. (Januar 2012)
  • E-post fra Anne Marie Vist, Kristiansund (Januar 2012)