Schøtstuene

Schøtstuene er en bygningstype på Bryggen i Bergen, adresse Øvregaten 50. Schøtstuene hadde som funksjon å virke som bevertningsteder. Her kunne gårdens beboere spise varme måltider, samtidig som bygningen kunne fungere som møte- og festlokale. Det foreligger usikkerhet ved dateringen av de første Schøtstuene, men de kan ha vært en realitet allerede i Strandstedet-perioden[1].

Schøtstuene i Bergen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Schøtstuene ble mest sannsynlig etablert som faste ledd i gårdene, trolig under Olav Kyrres regjeringstid, samtidig som de ble forbedret. Opprinnelig var Schøtstuene separate bygninger, bestående av enkelte rom med steingulv eller jordgulv i stuen, luke i taket og et åpent ildsted midt på gulvet. Ettersom Schøtstuene ble forbedret, økte de også i størrelse, og hadde ofte to etasjer for gryte- og matboder. Til Schøtstuene var det knyttet et separat ildhus, ofte i nærheten.

Schøtstuene ble i mindre grad endret gjennom hansatida. For eksempel sto det en «kannestohl», som var et stort bord, midt i stuen. Endringene var særlig knyttet til Schøtstuenes interiør. Schøtstuene og ildhusene var i aktiv bruk helt opp til 1840-årene på Bryggen i Bergen, selv om de gikk ut av bruk de fleste steder allerede på 1400-1500-tallet[2].

Schøtstuene består av Svensgårdens stue (kopi av hvordan den ville ha sett ut som ny i 1708), Jakobsfjordens og Bellgårdens felles stue (rekonstruert etter brannen i 1702) og Bredsgårdens stue (den opprinnelige fra 1702), flyttet til Øvregaten i 1937. Ildhuset er rekonstruert, mens Dramshusens stue, som er original, er fra 1703–1704 (gjenreist i 1937).

Schøtstuene inngår fra 2000 i Stiftelsen Museum Vest og er i dag museum og selskapslokaler.

Referanser

  1. Strandstedet-perioden refererer til Bergen før kongene mellom 1070-1075 utviklet byen til å bli et større kjøpssted
  2. Koren-Wiberg, C. (1932). Hanseaterne og Bergen : forholdet mellem de kontorske og det bergenske bysamfund.

Kilder

 
Interiør fra Schøtstuene.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)