Skogkråkefot i Østfold
Skogkråkefot er hjemlig, vanlig, livskraftig art med nordøstlig utbredelse i barskogslandskapet i Østfold.
| Skogkråkefot | |
|---|---|
| Lycopodium annotinum L. subsp. annotinum | |
| Kråkefotfamilien | |
| |
| Barskog ved Snipetjern, Ski. 17.10.2015 | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 195 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1351 av 4680 km-ruter | |
| 1706 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1842 |
| Sist funnet: | 2022 |
Hyppighet og utbredelse
Skogkråkefot er en hjemlig, vanlig art i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen med nordøstlig utbredelse i Østfold[1]. Den opptrer hyppigst i Østfold noe mer høyereliggende skogslandskap og mer glissent forekommende i jordbrukslandskapet og f.eks. langs Glommavassdragets hovedløp[2].
Økologi
Skogkråkefot er hovedsakelig knyttet de vanlige naturtypene blåbærskog og bærlyngskog og karakteriseres som vanlige i disse naturtypene. Men trolig er den mer vanlig i blåbærskog enn i bærlyngskog. De kan også ofte sees i noe fuktigere skogtyper som kalkfattig myrkanter og sumpskog.
Oppdagelseshistorikk
Skogkråkefot ble først omtalt under navnet Lycopodium annotinum av Robert Collett fra turer i 1865 som i 1868 skriver «Bemærket paa Kirkøen (Pr.)» [= Hans C. Printz i 1842][3]. Arten ble først samlet i Fredrikstad i 1873 av Andreas Bredal Wessel[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
I Bohuslän regnes skogkråkefot (omtalt som stri kråkefot) som meget vanlig og ble funnet i flere atlasruter i 2000-åra enn kartleggingen i 1940-åra[5]. Kanskje er samme tilfelle i Østfold selv om arten ikke tåler nedbygging eller påvirkes negativt av bestandsskogbruk.
Forvaltningsstatus
Nasjonalt er skogkråkefot vurdert til å være livskraftig (LC)[6], som også synes å være tilfellet i Østfold.
Kommentarer
Det var først i 1994 at man begynte å operere med underarter av stri kråkefot i Norge[7]. Det finnes to underarter hvor fjellkråkefot aldri er funnet i Østfold, og som heller ikke er aktuell. Alle tidligere omtaler av stri kråkefot i Østfold er underarten skogkråkefot.
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Stri kråkefot i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Kart, graf og nøkkeltall om skogkråkefot i Østfold. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Wessel, Andreas Bredal 1873. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogkråkefot Lycopodium annotinum subsp. annotinum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Lid, Johannes & Lid, Dagny Tande 1994. Norsk flora, 6. utgåve (red. Reidar Elven). - Det norske samlaget, Oslo. 1014s.
Eksterne lenker
- Stri kråkefot hos Store norske leksikon
- Stri kråkefot hos Norsk Wikipedia
- Skogkråkefot hos Artsdatabanken