Slupp «Den Gode Hensigt»

Den nybygde sluppen «Den gode Hensigt» ble ifølge Kristiansand tollkammers skipsmålingsprotokoll målt til 4,5 kml den 19. september 1862 og skipper var Ths. Tønnesen, Søgne. Den skulle være bygget i Kristiansand ved det gamle ferjeleiet eller i østre enden av Tordenskjoldsgate mot elven. Den var klinkbygget, halvdekk akter og en mast med stor seilføring, slik det var vanlig for Danmarkssluppene. Den ble satt inn i seilas på Danmark, trelast fra Sørlandet nedover og landbruksvarer tilbake.

Maleri av «Hensigten»
Foto: Ukjent maler, signert «S 1943»
Galeasen «Den Gode Hensigt» i Thisted 1908. Kaptein Gabrielsen.
Foto: Lindesnes bygdemuseum
Den Gode Hensigt i Søgne, trolig eldste kjente foto av sluppen. Følgende er billedtekst hentet fra Dag Hundstads bok "Halse og Harkmark I" på s. 442: Slupp «Den gode Hensigt», 4 1/2 kml., var bygget i Søgne i 1862 for Tønnes A. Torsen fra Hallandvik i Søgne. Fra 1868 står Thomas Tønnesen Oftenes som eier og i 1892 var Ole Jørgen Villumsen fra Vigebo i Søgne reder og fører. Etter at han ble slått overbord og omkom på en reise til Limfjorden i Danmark i mai 1896, overtok hans kone, Sofie Amalie Jørgensdatter Fuglevik, som reder. Omkring 1898 solgte hun «Den gode Hensigt» til brødrene sine, Karl Johan og Julius Augustine, som i 1899 forlenget og forhøyet sluppen. Den fikk da økt drektigheten fra 20,39 til 40,79 rgt., og ble omrigget fra slupp med én mast til en tomasters galeas. Arbeidet ble gjort i stranda på Fuglevik. I 1914 kjøpte Thorvald Danielsen i Snik «Den gode Hensigt». Han satte motor i fartøyet i 1925 og forandret da navnet til «Hensigten». I 1941 overtok Rolf Kr. Danielsen, som solgte fartøyet til Olaus Hansen, Fjeldskår, Spangereid i 1953. Nå ble navnet «Udvår», og dette navnet ble beholdt også etter at fartøyet ble solgt til Kopervik i 1955. «Udvår» ble kondemnert og senket i Nedstrandsfjorden i 1977.
Foto: Rolf Kr. Danielsens arkiv

Høllen ble hjemstedet i flere år og her ble også lasten fra Danmark ofte losset. I 1899 ble skuten satt på land i Fuglevik, øst om Tånes, og forlenget, forhøyet og forandret til å bli en kravellbygget, to-mastet skute, det vi kaller en galeas, som målte 41 brt og 29 nrt.

I 1907 ble den solgt til Mandal tolldistrikt, til Adolf Gabrielsen, Naversund. Han var en dyktig forretningsmann, som laget en god forretning i farten på Danmark. Gabrielsen var en av de siste som holdt på i denne farten og vil også bli husket for det.

I 1914 kjøpte Thorvald Danielsen «Den gode Hensigt» og gjorde noen turer til Danmark, for deretter å begynne i kystfart. Stav, ved og kassebord vestover til Stavanger og nordover til Sunnfjord og Måløy og selvsagt til Bergen, der det på denne tiden var ca 15 tønnefabrikker. Motor ble montert i 1925, og navnet ble forandre til «Hensigten».

Et navn kan til sine tider ha sin egen historie. Som ny hette den altså «Den gode Hensigt» og var ofte innom Høllen. Det fortelles fra den gang om en lærer fra stedet som sjelden lot en slupp komme hjem fra Danmark uten å være nede på havnen og ombord for å ønske mannskap og skip velkommen hjem. På en av disse turene var han ombord meget lenge og da han kom i land var plutselig veien gjennom tettbebyggelsen blitt så altfor smal. EN mann som han møtte sa at det gikk ikke an at en mann som han kom i land på den måten. Dette var læreren helt enig i, men det var gjort i den gode hensigt.

Etter at skuten ble ombygget i Fuglevik ble navnet forkortet på navnebrettet til å bli «D.G. Hensigt». Det var ikke ende på oppfinnsomhet blant folk om hva de to første bokstaver stod for.

Fullastet med stav på Snigsfjorden
Foto: ukjent

Allek Mørkesdal leide skuten i en fireårsperiode fra 1926 til 1930, da Thv. Danielsen var en tur i Amerika. Skuten gikk også i denne perioden i samme trafikk. På denne tiden skiptes det endel kraftfor fra Stavanger til Sørlandet, og Mørkesdal hadde dette som returlast den tiden han hadde skuten. Kystfart ble fortsatt oppgaven etter at Danielsen igjen overtok, utenom et par år, da farten ble lagt om til frakt av tønnestav til Uddevalla i Sverige.

Hensigten utenfor Imsa der «Gutta» tar mot oss etter en tur til Bergen, til Follesø med Tønnestav.
Foto: Johan Ludvig Hermansen

I 1941 ble skuten igjen solgt, nå til Rolf Kr. Danielsen, som fortsatte vesentlig i samme farten, men mest til Follesøy Tønnefabrikk på Askøy ved Bergen. Skuten ble igjen delvis fornyet og en større motor ble montert i 1946. Transporten ble etterhvert lagt om til også å omfatte Østlandet. Her passet ikke den trofaste sliter og ble solgt i 1954 til Olaus Hansen, Lindesnes. Den fikk nå navnet «Udvår» og var hjemmehørende på Spangereid et år, da Hansen solgte den til Ånen Sævik, Kopervik. Her på Vestlandet ble den brukt til sandføring til 1958, da den grunnstøtte og sank.

Folkedal i Kopervik kjøpte havaristen og berget skuten, som han satte istand igjen. Nå fikk skipet en ny oppgave fordi eieren brukte den til losji- og arbeidsfartøy i sin forretning, som også besto av å anlegge nye brygger av en bestemt form, som på den tiden og ennå blir mye brukt på Vestlandet.

I 1975 ble skuten brukt til et arbeid i havnen på Sævik på utsiden av Karmøy. Etter en natt med vinden inn fra havet fant mannskapet om morgenen skuten fyllt av vann. Igjen ble «Udvår» hevet, og det som var av verdi ble demontert og satt på land.

Skipet som var bygget i 1862, sluppen «Den gode Hensigt», senere galeasen «Hensigten», nå med navnet «Udvår» ble tauet til Ryfylkefjorden utenfor Nedstrand, der den ble senket 113 år gammel. Sjøfartsdirektoratet har her pekt ut en plass som er meget dyp hvor utrangerte skip kan senkes, og vår gamle, gode venn ligger der sammen med så mange av sine tidligere konkurrenter.

Kilder

  • Danielsen, Rolf Kr.: Frakteskuter og fraktemenn : trekk av fraktfartens historie (e-bok) (artikkelen baserer seg på denne artikkelen)
  • Danielsen, Rolf Kr.: Norges eldste Danmarksslupp "Den gode hensigt" - bygget i Søgne. Artikkel i Glimt fra Lindesnes 1983. (e-bok)
  • Fraktenæringen : tilbakeblikk og muligheter : Fraktefartøyenes rederiforening: 1935-1985 (e-bok)
  • Andreassen, Jostein: Alt om Søgne (e-bok)