Somalia
Somalia er et land i Øst-Afrika, mellom Adenbukta og Det indiske hav, på Afrikas horn. Somalia grenser til Djibouti i nordvest, Etiopia i vest og Kenya i sørvest. Ekvator går gjennom landet lengst i sør. Landet har over 11 millioner innbyggere, og kanskje så mange som 15 millioner.
Somalia er et av verdens fattigste land, og har siden 1980-tallet vært herjet av konflikt og krig. Disse har bidratt til flere tilfeller av alvorlig tørke og sult, og til et stort antall flyktninger, både ut av Somalia og internt i landet. Omkring en million somaliere er flyktninger i forskjellige deler av verden, mens rundt to millioner er internt fordrevne i Somalia.
Historie
Fra middelalderen var Somali et viktig handelssentrum. Arabere brakte varer helt fra Sør-Asia, mens afrikanere kom med varer fra den sørlige delen av Afrika. Det ble oppretta en rekke arabiske og persiske handelsstasjoner. Dette førte til at islam ble spredd i området, noe som førte til spenninger mellom somaliere og de kristne amharene i Abyssinia (Etiopia).
Den rike handelen i området, som hang sammen med den strategiske beliggenheten på Afrikas horn, førte til at kolonimaktene ble interesser i området. Franskmennene tok kontroll over Djibouti, mens Storbritannia etablerte et protektorat i nord og italienerne en koloni i sør. Egypt gjorde en periode krav på Rødehavskysten. Italienerne ble fratatt sin koloni under andre verdenskrig, men fikk fortsette å styre området på vegne av FN etter krigens slutt. I 1960 ble så Italilensk Somaliland og Britisk Somaliland slått sammen til den uavhengige staten Somalia.
I 1969 ble president Abdirashid Ali Shermarke drept, og offiserer fra hæren tok makta gjennom et kupp. Landet ble deretter styrt av en militærjunta, med Siad Barre som leder. I 1991 ble han tvunget til å gå av. I mangel av et samlende element gikk staten da mer eller mindre i oppløsning. Det hadde allerede vært betydelig militær motstand mot Siad Barres regime, og krigsherrene vendte seg i 1991 mot hverandre i en kaotisk maktkamp. Da det så inntraff en tørke- og sultkatastrofe i 1991/1992 ble situasjonen svært kritisk.
Siad Barre hadde de første åra hatt støtte fra Sovjetunionen, men da det i 1977 brøt ut krig mot Etiopia valgte Sovjetunionen den andre sida. Det førte til at regimet så til USA, og fikk gode relasjoner den veien. USA hadde derfor interesser i Somalia da landet brøt sammen, og i 1992 satte de sammen med FN i gang en fredsoperasjon. Den amerikanske styrken ble i 1993 erstatta av FNs fredsbevarende styrker med operasjonen UNOSOM, som Norge også deltok i.
De nordlige delene av landet ble noe mer stabile i løpet av 1990-åra, men i sør førte særlig framveksten av radikale islamistiske grupper, med Harakat al-Shabaab som den viktigste, til nye konflikter.
Etter å ha hatt to overgangsregjeringer kunne det endelig innsettes et nytt parlament og en ny regjering i 2012. Det ble innført et føderalt styresett, der delstatene har utstrakt indre selvstyre. I delstatene Puntland og Somaliland ble det gjort forsøk på å løsrive seg, og disse to områdene fungerer i praksis mer eller mindre som autonome regioner. Presidenten velges av parlamentet, og så utpeker presidenten en statsminister som må godkjennes av de folkevalgte.
Krigs- og terrorhandlinger er fortsatt et stort problem i Somalia. En fredsstyrke fra Den afrikanske union ble satt inn i 2007, som erstatning for styrker fra Etiopia og Kenya. Man anslår at mellom 300 000 og 500 000 mennesker er drept i krigshandlinger eller terrorangrep siden 1991. Det hjelper ikke at Somalia er rangert som et av verdens mest korrupte land, og at menneskerettssituasjonen er svært dårlig. Deler av landet er underlagt sharialovgivning, noe som fører til at staten har liten kontroll over domstoler og lovtolkning i disse områdene. Det er dødsstraff for homofili, og særlige i gerlijakontrollerte områder er det betydelig fare for at henrettelser blir utført.
Befolkning
Den største folkegruppa er somali, som utgjør mellom 85 og 90 % av befolkninga. I nord er det mange oromoer, mens det langs kysten bor mange arabere av yemenittisk opphav. Enkelte mindre bantu- og bajunigrupper bor langs grensa mot Kenya. Ved siden av etniske skillelinjer er somalierne inndelt i klaner, basert på slektsskap på farssida. Det finnes flere hovedklaner, som så er inndelt i underklaner. Disse underklanene er svært viktige, og stridigheter mellom dem har bidratt til mye av urolighetene i landet.
Det store flertallet er sunnimuslimer. Saudiarabisk wahhabisme har vært på frammarsj i senere tiår, mens sufisme har lange tradisjoner som minoritetsretning innen islam.
Hovedspråket er somali, som ble standardisert som skriftspråk i 1972. Det er et kusjittisk språk, beslekta med blant annet afar, saho og oromo. Arabisk har blitt mer vanlig i landet, og langs kysten i sør er det en del som bruker swahili.
Somalia og Norge
Det var i 2018 registrert vel 40 000 personer av somalisk herkomst i Norge. 28 754 var registrert som flyktninger; ytterligere 13 652 var født i Norge. Den somaliske gruppen har scoret lavt på flere sosiale indikatorer, inklusive mangelfull integrering og høy arbeidsledighet, men oppga likevel i en levekårsundersøkelse den høyeste tilfredshet av alle spurte innvandrergrupper.
Somalia er i perioden 2012–2023 et av 16 partnerland innen bistand, og har derfor mottatt betydelige midler. Norske soldater deltok i UNOSOM fra 1993, og i 2009–2010 deltok Sjøforsvaret med en fregatt i EUs operasjon mot pirater som i hovedsak opererte fra Somalia.
Flere norsk-somaliere har hatt viktige posisjoner i Somalia. Mohammed Osman Jawhari var leder av parlamentet fra 2012 til 2016. I 2017 ble Hassan Ali Khaire valgt som statsminister, men han måtte gå av i 2020 etter kritikk fordi han ikke hadde lykkes godt nok i å påskynde demokratiseringsprosessen.
Somalia har ikke diplomatisk representasjon i Norge. Den norske ambassaden i Nairobi i Kenya er sideakkreditert til Somalia.