Skribenter
11 554
redigeringer
m (Justert tekst.) |
(Lagt inn foto og tekst. Foto må dreies.) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}} | {{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}} | ||
'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude> | '''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude> | ||
[[Fil:Andreas Hauge 1934-2019.jpeg|miniatyr|Andreas Hauge 1934-2019 fotografert av Romerikes Blad i 1993.]] | |||
Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Melby (Skedsmo)|Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]]. | Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Melby (Skedsmo)|Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]]. | ||
Linje 8: | Linje 8: | ||
== Etterkommere == | == Etterkommere == | ||
Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk | Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk Gabriel Kielland Hauge ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i [[Italia]] i [[1909]], og i [[1911]] var han med til [[Svalbard]] for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen. | ||
Georg på sin side fikk fem barn, blant disse Andreas [[1934]]-[[2019]], som i likhet med sin tippoldefar Hans Nielsen Hauge har bidratt til opprettelsen av flere nye virksomheter. | |||
== Haugehuset == | |||
Haugehuset i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]] 30 er et av de eldste i Strømmen. Opprinnelig var dette bestyrerboligen for Braate sag og mølle. Huset er ombygd og påbygd flere ganger. Den eldste delen er utført i tømmer, og under et større restaureringsarbeid sommeren 2010 er deler av tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt. | |||
Direktørene Gabriel Kielland Hauge og [[Christen A. Segelcke|Christen A. Segelcke]] kjøpte huset samtidig med møllebygningene i [[1884]]. Etter at Segelcke bygde eget hus i [[1893]] har huset vært i Haugefamiliens eie. Huset eies i dag av Ole Jacob Hauge, selv fjerde generasjon Hauge som bor der. Hans barn er femte generasjon i huset og sjuende generasjon etter lekpredikanten og industrigründeren Hans Nilsen Hauge (1771-1824). | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Hauge sørfasade.JPG|Haugehusets sørfasade ble rehabilitert i 2010. Huset var en opprinnelig møllerbolig for Braate mølle, men ble Strømmen Trævarefabriks direktørbolig fra 1884-1929. | |||
Haugehuset bil.jpg|Dette bildet fra rundt 1920 viser Haugehuset med familiens nyanskaffede bil. | |||
Hauge inngangspart.JPG|Her er gammel tømmervegg frilagt ved inngangspartiet i fasade vest mot Sagdalsveien. | |||
Hauge tømmervegg.JPG|Kledningen er tatt av og tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt 2010. | |||
Hauge øst.JPG|Haugehusets østfasade forteller om flere utbyggingstrinn. | |||
</gallery> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == |