Gabriel Kielland Hauge
Gabriel Kielland Hauge (født 30. juli 1857, død 22. juni 1940) var ingeniør og direktør. I 1884 kjøpte han og Christen A. Segelcke Braate Mølle i Strømmen. I de bestående lokalene etablerte de samme år Strømmen Trævarefabrik. Hauge fikk sin ingeniørutdannelse i Dresden, Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av Skien, hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.
Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på Nordre Melby i Skedsmo. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre Romerike. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i 1929, og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i 1917.
Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i 1886 og 1887, og han var med på å stifte Strømmen Sparebank. Hauge og Segelcke tok i 1916 initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av Strømmen kirke, som etter mye motgang sto klar i 1929.
Etterkommere
Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk Gabriel Kielland Hauge ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.
Georg på sin side fikk fem barn, blant disse Andreas 1934-2019, som i likhet med sin tippoldefar Hans Nielsen Hauge har bidratt til opprettelsen av flere nye virksomheter.
Haugehuset
Haugehuset i Sagdalsveien 30 er et av de eldste i Strømmen. Opprinnelig var dette bestyrerboligen for Braate sag og mølle. Huset er ombygd og påbygd flere ganger. Den eldste delen er utført i tømmer, og under et større restaureringsarbeid sommeren 2010 er deler av tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt.
Direktørene Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke kjøpte huset samtidig med møllebygningene i 1884. Etter at Segelcke bygde eget hus i 1893 har huset vært i Haugefamiliens eie. Huset eies i dag av Ole Jacob Hauge, selv fjerde generasjon Hauge som bor der. Hans barn er femte generasjon i huset og sjuende generasjon etter lekpredikanten og industrigründeren Hans Nilsen Hauge (1771-1824).
Haugehusets sørfasade ble rehabilitert i 2010. Huset var en opprinnelig møllerbolig for Braate mølle, men ble Strømmen Trævarefabriks direktørbolig fra 1884-1929.
Dette bildet fra rundt 1920 viser Haugehuset med familiens nyanskaffede bil.
Her er gammel tømmervegg frilagt ved inngangspartiet i fasade vest mot Sagdalsveien.
Kledningen er tatt av og tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt 2010.
Haugehusets østfasade forteller om flere utbyggingstrinn.
Litteratur
- Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: Complet Færdige Huse. 2002.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
- Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gabriel Kielland Hauge i Historisk befolkningsregister