Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (lenking, mal, layout) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Fredrikstad}} | {{Fredrikstad}} | ||
'''[[Akerøy fort]]''' er det sørligste av utenverkene til [[Fredrikstad festning]]. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på [[Hvaler kommune|Hvaler]], ca. to mil syd for [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]. Her ble en liten [[skanse|tømmerskanse]] oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt [[donjon]], omkring 1680 etter general [[Johan Caspar de Cicignon]]s planer. Under [[Christian V av Danmark-Norge|Christian Vs]] besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur.</onlyinclude> | |||
Helt fra 1681 til 1807 var bosatt kommandanter på Akerøy. De bodde ofte på den større [[Akerøya]] hvor det var gårdsbruk og noen av dem hadde også hele sin familie med seg. Det var en permanent vaktstyrke på fortet. I 1801 var den kun på 19 mann, men i krigstid kunne det være opptil 150 mann her ute. Livet kan nok til tider ha fortont seg ensomt og stusselig her, iallfall for mer verdensvante kommandater, men i krigstid må det ha vært mye liv. | |||
Akerøy fort ble aldri angrepet, men det lå som en viktig avskrekkende faktor i ytre [[Oslofjord]] med sine 27 kanoner og opptil 150 mann store garnison. Det tjente også til beskyttelse av den gode havnen ved Akerøya. Under [[napoleonskrigene]] (1807-1814) ble fortet igjen aktuelt, men man anså det for umulig å holde, siden den dansk-norske flåten hadde gått tapt i 1807. Stattholder og øverstkommanderende, prins [[Christian August]], beordret derfor i 1808 at fortet skulle demoleres slik at ikke fiender skulle besette det og bruke det som base. I 1883 ble fortet brukt av marinen for å øve skipsartilleriet, og etter dette lå det kun igjen som en steinrøys. | |||
Akerøy fort ble aldri angrepet, men det lå som en viktig avskrekkende faktor i ytre Oslofjord med sine 27 kanoner og opptil 150 mann store garnison. Det tjente også til beskyttelse av den gode havnen ved Akerøya. Under [[napoleonskrigene]] (1807-1814) ble fortet igjen aktuelt, men man anså det for umulig å holde, siden den dansk-norske flåten hadde gått tapt i 1807. Stattholder og øverstkommanderende, [[ | |||
== Restaureringen == | == Restaureringen == | ||
Etter at fortet lå fullstendig rasert på 1800-tallet, skulle det gå mange år før restaureringen tok til. I 1962 tok Komiteen for Restaurering av Akerøy Fort til med arbeidet, og i løpet av 1960-tallet var mye av murverket gjenreist. Portene måtte rekonstrueres, og dette ble gjort etter oppmålinger utført av [[Riksantikvaren]]. En enorm innsats lå bak restaureringen av fortet. Lokalt innsamlede midler og bevilgninger fra myndighetene kom, men først og fremst har det ligget mye dugnad bak gjenreisingen. | Etter at fortet lå fullstendig rasert på 1800-tallet, skulle det gå mange år før restaureringen tok til. I 1962 tok Komiteen for Restaurering av Akerøy Fort til med arbeidet, og i løpet av 1960-tallet var mye av murverket gjenreist. Portene måtte rekonstrueres, og dette ble gjort etter oppmålinger utført av [[Riksantikvaren]]. En enorm innsats lå bak restaureringen av fortet. Lokalt innsamlede midler og bevilgninger fra myndighetene kom, men først og fremst har det ligget mye dugnad bak gjenreisingen. | ||
== Kilde | == Kilde == | ||
*Kjeld Magnussen, "Akerøy fort - strategisk vaktpost i ytre Oslofjord", MindreAlv XI, Fredrikstad 2005 | *Kjeld Magnussen, "Akerøy fort - strategisk vaktpost i ytre Oslofjord", [[MindreAlv]] XI, Fredrikstad 2005 | ||
{{Fredrikstad festning}} | |||
[[Kategori:Fredrikstad festning]] | [[Kategori:Fredrikstad festning]] | ||
[[Kategori:Hvaler kommune]] | [[Kategori:Hvaler kommune]] |