Språkrådet

Språkrådet er statens rådgivende organ i språkspørsmål. Det ble oppretta i 2005, som direkte etterfølger til Norsk språkråd som hadde eksistert siden 1972, og som i sin tur var en etterfølger til Norsk språknemnd (1952–1972). Vi skal her gi en kort gjennomgang også av de to forløperne, men det er i tillegg naturlig å behandle dem i egne artikler.

Norsk språknemnd

Da Norsk språknemnd ble oppretta i 1952 var oppdraget å gi myndighetene og allmennheten råd og veiledning i språkspørsmål. Det ble i formålsparagrafen slått fast at nemnda skulle arbeide for å fremme tilnærming mellom bokmål og nynorsk. Det var 30 medlemmer i nemnda, 15 for hver målform.

Norsk språkråd

I 1971 ble Norsk språkråd oppretta, og da det trådte i funksjon 1. februar 1972 ble språknemnda oppløst. Oppbygninga var omtrent den samme som språknemnda, men medlemstallet var økt til 38, 19 for hver målform. Gjennom perioden 1972 til 2002 ble tilnærmingspolitikken fra språknemnda gradvis forlatt, og i 2002 vedtok Stortinget formelt at den skulle opphøre.

Språkrådets historie

Da Kulturdepartementet i 2003 vedtok å omdanne Norsk språkråd til et kompetansesenter for norsk språk, medførte dette så store endringer at det endte med opprettelse av et nytt organ og nedlegging av Norsk språkråd. Språkrådet trådte i kraft fra 1. januar 2005. Veiledning av offentlige myndigheter er fortsatt rådets sentrale funksjon.. Det er også presisert at Språkrådet skal styrke språkets status og forvalte de to offisielle målformene. De har fått et tydelig ansvar for å verne om språklige rettigheter, blant annet med tanke på mållovas krav om at brev fra private rettssubjekt skal besvares på målforma til hen og kravet til at statlige myndigheter skal produsere informasjon på begge målformer. Gjennom språktjenesten arbeider Språkrådet for å fremme klarspråk i offentlig forvaltning.

Språkrådet har hatt følgende direktører:

Språkrådet har lokaler i Observatoriegata 1B.

Litteratur